Arkiv for kategorien 'Nyheter'

Irritert på kjendis-sms

tirsdag 27. juni 2006

(Fædrelandsvennen) Kjendisene liker ikke siste nytt innen sms: Ved hjelp av tekstmeldinger blir publikum varslet om hvor de er.

– Jeg har ingen etiske betenkeligheter med dette. Så lenge folk er i det offentlige rom må de finne seg i sånt. Jeg har forhørt meg med en av byens mer anerkjente advokater og har fått støtte der, hevder venndølen Arnstein Jeppestøl. Han er mannen bak ideen om kjendisvarsling via tekstmelding på mobiltelefonen.
– Systemet går i korte trekk ut på at brukere som observerer en kjent person varsler en sentral. Sentralen videresender varselet i form av en sms til alle registrerte brukere. Dermed vet brukerne hvor de skal gå om de vil treffe en kjendis, forklarer Jeppestøl.

Overvåking
– Fy søren, dette må være brudd på menneskerettighetene og en oppgave for datatilsynet, utbryter radiovert Espen Thoresen Hværsaagod om kjendisvarslingen.
– Det denne oppfinnerfyren sier er at hvis du er så dum at du har hatt noe med media å gjøre og etterpå våger deg ut av hus, så må du finne deg i slik behandling. Det er jeg dypt uenig i. Dette er jo ren overvåking, sier Thoresen Hværsaagod. Aksel Hennie, skuespiller og filmskaper, er også sterkt imot påfunnet:
– Man bør ha respekt for medmennesker generelt. Jeg er imot alle former for overtramp på dette feltet. Folk må huske at ikke alle selv har bedt om å bli kjendiser. Dette gjelder spesielt når barn er inne i bildet, sier Hennie.

Mette-Marit
– Jeg ønsker meg en paparazzi-varsling hvor intelligente mennesker kan innrapportere plageånder. Så kan de andre ukule folka bruke denne kjendisvarslingen, legger Hennie til. Økt fokus på kjendiser har ført til at Jeppestøl har valgt å satse på denne ideen. Og han vet å smi mens jernet er varmt:
– Kjendis-sms lanseres i forbindelse med Quartfestivalen, forteller han.
– Tilbudet vil bli landsdekkende, sier Jeppestøl. – Dette er vel ikke stort verre enn om man treffer en venn på gata og sier: «Jeg så Mette-Marit rundt svingen der,» mener Jeppestøl om ideen som ble til under hans attføringsperiode. Nå får han penger og støtte fra aetat til sin nye kjendisjaktsatsing.
– Jeg får attføringspenger i ni måneder, etter det må jeg stå på egne bein, forklarer gründeren. Investeringen for å få dette til har kun krevd småbeløp, som han har ordnet med selv.
– Det var egentlig bare å få ideen og sette den ut i livet. Når støtten faller bort, håper jeg å gjøre dette til et levebrød.

Hentet fra Fædrelandsvennen 27. juni 2006

Flervalgstester: Hjemme – borte – uavgjort?

onsdag 7. juni 2006

(Høgskoleavisa i Trøndelag) Konferansen om flervalgstester viste modeller der de som tipper og håper på flaksen ikke har mulighet til å nå opp på karakterskalaen.

Jarle Larsen og Svend Andreas Horgen fra AITeL, ved HiST, ønsker et bredere engasjement fra flere om flervalgstester. Ved å arrangere en konferanse om temaet fikk de frem mange synspunkter. Høgskolen i Sør-Trøndelag avholdt nylig en nasjonal konferanse om bruk av automatiserte tester i læringsprosessen. Automatiserte tester – flervalgstester – multiple choice er noen av navnene som brukes på testene. Slike tester blir brukt på forskjellige måter rundt omkring på de ulike læresteder i videregående og høyere utdanning. Konferansen favnet bredt og dro til seg kursdeltakere fra det ganske land. En av foredragsholderne var amanuensis Trond Andersen fra NTNU. Andersen har i flere år brukt krypterte svarskjemaer for å begrense juks.
– Jeg har utarbeidet mine tester selv. Jeg har laget en kryptering som gjør at kryssemønsteret blir ulikt for den enkelte student. Dette gjør det vanskeligere å se hva den enkelte svarer og derved mindre sjanse til å jukse. Mitt rettearbeide er lettere og studentene får en nesten umiddelbar sensur. Dessuten er det umulig å klage annet enn på oppgavesettet, derved bare én klagebehandling, forteller Andersen.
– Jeg har selv lagt inn poengfordelingen på de ulike svarene. Svarer en helt rett kan en få for eksempel tre og en halv, neste rett to, mens de som er helt på jordet og tipper helt feil får minus to. Sånn sett kan de som bare tipper få minus poeng, men det blir rundet opp til null, sier Andersen.
– Jeg ser mange muligheter for flervalgstester i fremtiden. For eksempel kan eksamen og prøver arrangeres utenom faste tider. En kan også ta opptaksprøve til enkelte studier ved bruk av flervalgstester. Med dagens krav om tettere oppfølging av studentene gjennom studiet må vi ha mer effektivisering og da er flervalgstester et bra tiltak, sier Andersen.
– Vi har jobbet i tre år med å utarbeide et verktøy for flervalgstester, forteller høgskolelektor Jarle Larsen ved Avdeling for informatikk og e-læring (AITeL).
– Vi har laget et verktøy som ennå ikke er godt nok, men som vi har stort håp om at det skal bli det. Disse testene kan si noe om studentenes kompetanse. Vi ønsker å utvikle testene slik at vi får mulighet til å legge inn bilder, lyd, lenker, noter og eller hva man behøver i de enkelte fagene, sier Larsen.
– Vi er teknologer og derfor må vi ha med oss pedagoger for at dette skal bli et komplett verktøy for studenter. Slike tester kan bidra til å forsterke læringsprosessen. Vi har fått en veldig positiv oppslutning her ved HiST, sier høgskolelektor Svend Andreas Horgen, han også fra AITeL. Horgen var en av foreleserne og snakket om bruk av automatiserte tester på en kreativ måte i læringsprosessen.

Hentet fra Høgskoleavisa i Trøndelag 7. juni 2006

Maskinvask hunden din

tirsdag 9. mai 2006

(VG Nett) Her blir Tilia (4) den første norske dobermannen som til nå er vasket i en Dog Wash – uten at tispa helt vet å sette pris på æren.

Det startet selvsagt i USA. Nå kommer de automatiske hundevaskeautomatene til Norge.
– Det var nok litt uvant for henne, men jeg syntes det var kjempegreit. Jeg likte tørkefunksjonen. Hun ble blåst tørr mens hun sto i karet, sier Tilias eier, Tone Wold. Hun har akkurat sluppet den noe motvillige – dog skinnende rene – dobermannen ut av Dog Wash-karet etter en vask på kort program.

Offisiell åpning
Egentlig er det først i dag Statoil-stasjonen på Forus utenfor Stavanger har offisiell åpning av det som angivelig er Skandinavias første automatiske hundevask – med pomp og prakt og ordfører Leif Johan Sevland til stede. Men allerede i går ble VG invitert på testvask på bensinstasjonen, der 35000 biler hvert eneste år blir rengjort i automatene.
– Vi gjorde den første testen på en annen hund like etter at vi installerte hundeautomaten i slutten av forrige uke, forteller Per Egeland.

Flere programmer
Bensinstasjonseieren er sammen med importør Barbro Frøisland ansvarlig for driften av den engelskproduserte maskinen. Til sammen har det kostet de to 130000 kroner å hente automaten til Norge og installere den. Hundeeiere kan velge mellom kort program på fem minutter og langt program på et kvarter. Betalingen foregår med polett – som før en bilvask.
– Dette er vanlig i land som USA, England og Spania, og kommer til å bli vanlig her også. Da vi var og kikket på maskinene i England, var det representanter fra svenske Statoil med også. Jeg har hørt at de også har kjøpt, sier Egeland.

Hentet fra VG Nett 9. mai 2006

Japan-photo bommet med super-tilbud

onsdag 3. mai 2006

(Digi) Hvor mange bilder får du inn på en CD? Japan Photo tilbød en fastpris på utskrift, men fikk seg en overraskelse.

Hver måned kjører Japan Photo et spesialtilbud og i april bestemte de seg for å tilby fremkalling av alle bildene på en CD for 199 kroner. Det hadde de forsøkt noen år tidligere når digitalkameraene hadde en mye lavere oppløsning og nå var det på tide å kjøre et nytt slikt tilbud.

– Vi ville slå Elkjøp på pris og vi regnet med cirka 300-400 bilder på hver CD. Det stemte også overens med vår egen erfaring, forteller Stephan Stein, administrerende direktør i Japan Photo til digi.no. Dagens digitalkameraer har gjerne en oppløsning på fem megapiksler eller mer og hvert bilde tar fort noen megabyte. Man kan komprimere bildene, men da blir kvaliteten tilsvarende dårligere.

– Jeg lagde et script og lastet ned 13.500 bilder fra vår nettside. Så reskalerte jeg dem til 1200×1200, noe som er nok for 10×13 eller 10×15 centimeters bilder. For å få plass til 13.500 bilder på to CDer måtte jeg bruke JPEG kompressjon 69, skriver Sørgjerd på sin blogg. Det var nok til å sette rekorden. To andre hadde levert CDer med like over 6.000 bilder. Bildene fikk han en uke senere. De kom i fire esker som tilsammen veide 44,8 kilo.

japanphoto.jpg

– Vi kan smile og le av det, men finansielt er det en katastrofe, sier Stein til digi.no. April er over og tilbudet er derfor ikke tilgjengelig lengre. Det spørs nok også om ikke selskapet tar med komprimering i regnestykket hvis de gjør noe lignende ved en senere anledning.

Hentet fra Digi 3. mai 2006

Klagde over hopepinne, hadde tolv spiker i hodet

lørdag 22. april 2006

(VG Nett) En 33 år gammel mann fra Oregon klagde stadig over hopepine og ble innlagt på sykehus. Der oppdaget legene problemet.

Mannen hadde tolv spiker i hodet etter at han prøvde å ta sitt eget liv med en spikerpistol. CNN.com skriver at legere fjernet spikrene ved hjelp av tang og drill. Mannen overlevde. De tolv spikerne var nær hovedarterier i hodet, men hadde ikke gjennomboret noen av dem. Den 33 år gamle mannen skal ha mentale helseproblemer og være suicidal. Han skal ha fortalt at han var høy på metamfetamin da han skjøt de tolv spikrene i hodet. Mannen fortalte først til legene at det hele var en ulykke, men innrømmet senere at han faktisk hadde prøvd å ta livet av seg selv.

Fant ikke spikerne
Da legene ved et lokalt sykehus undersøkte mannen dagen etter selvmordsforsøket fant de ikke spikrene. Røntgenbilder viser at spikrene var opp til fem centimeter lange. Den siste måneden har mannen tilbrakt på en psykiatrisk klinikk. Etter måneden var gått skrev han seg selv ut, mot legenes vilje. Ingen skal ha overlevd noe liknende, sier G. Alexander West, nevrokirurgen som hadde overoppsynet med mannens behandling

Hentet fra VG Nett 22. april 2006

Landet på feil flyplass

onsdag 29. mars 2006

(Dagbladet) Ryanair-flight gikk ikke helt som planlagt.

Pilotene om bord i en maskin med Ryanair-passasjerer tok feil av to flyplasser som lå noen kilometer fra hverandre. Flyet landet på den gale stripa.

Stolte på øynene
Maskinen, som tilhører selskapet Eirjet, men som fløy på oppdrag for Ryanair, skulle lande på flyplassen City of Derry i Nord-Irland. Det var 39 passasjerer og seks besetningsmedlemmer om bord. Like ved City of Derry ligger det en militære flyplass som heter Ballykelly Army Base. Ryanair-maskinen hadde kontakt med flygeledere like før landing og fikk beskjed om at de kunne foreta en såkalt visuell innflyging og landing. Stor var derfor overraskelsen da flyet ikke dukket opp på den sivile flyplassen. Ryanair bekrefter hendelsen og forklarer at pilotene om bord trodde det var den riktige flyplassen de så under innflygingen. Noe lignende skal ikke ha skjedd tidligere i selskapets historie.

Lo godt
Kapteinen beklaget på sedvanlig britisk vis og forklarte passasjerene at de befant seg på feil flyplass. Først lo passasjerene godt, men tonen ble ikke så munter da de oppdaget at flyet ble omringet av militærpersonell. En flytrapp ble dyttet inntil flyet, og passasjerene ble geleidet om bord i busser sammen med bagasjen. Så bar det bortover landeveien til den riktige flyplassen. Maskinen fikk flyforbud, og pilotene er rutinemessig tatt inn til avhør av luftfartsmyndighetene, som gransker landingstabben. Eirjet er et ganske nytt flyselskap som så dagens lys i 2004. Flyselskapet flyr mest charter til blant annet Egypt og USA. I tillegg leies selskapet inn for å ta unna trafikk på rutenettet til andre selskaper, slik som Ryanair.

Hentet fra Dagbladet 29. mars 2006

Webbens far angrer dobbel-slashen

tirsdag 28. mars 2006

(ITavisen) Sir Tim Berners-Lee regnes som en av nettets grunnleggere. Det han angrer mest på, er å tvinge oss til å skrive to skråstreker i starten av enhver nettadresse.

Berners-Lee, nåværende sjef for World Wide Web Consortium (W3C) og forsker ved MIT, avslører i et intervju at han mener måten vi skriver nettadresser på i dag ikke akkurat er hans store stolthet.

Baklengs med enkel slash
På spørsmål om hva han i retrospekt ville gjort annerledes da de grunnleggende reglene ble lagt, sier pioneren:
– Jeg ville ha droppet dobbelt-slashen. Den er fullstendig unødvendig. I tillegg ville jeg ha satt domenenavnene i motsatt rekkefølge, slik at de største domenene kom først. Hadde Berners-Lee hatt muligheten til å bestemme ting på nytt, ville altså adressen til ITavisen blitt http:/no.itavisen.

Hentet fra ITavisen 28. mars 2006.

Kidnapper filene dine og krever løsepenger

torsdag 16. mars 2006

(Computerworld) Trojaneren Cryzip krypterer filene dine og krever 300 dollar i løsepenger for et passord som dekrypterer dem.

Cryzip bruker et kommersielt zip-bibliotek til å lagre brukerens dokumenter i en passordbeskyttet zip-fil. Trojaner-viruset legger så inn detaljinstrukser om hvordan du kan få tilbake filene ved på betale for dem. Det er ennå ikke klart hvordan trojaneren sprer seg. Det skal dreie det seg om en epost-spam i liten skala som har unngått de vanlige antivirus-radarene og derfor ikke har blitt uoppdaget av mange sikkerhetsselskaper.

Løsepengevare
I det florerende ugresset av destruktiv progamvare som antivirusbransjen forsøker å sette navn på, har denne fått navnet det smått fantastiske navnet «ransomware» – eller løsepengevare.
– Dette er ikke noe helt nytt, men viser hvordan kodeangrepene blir mer og mer sofistikerte. Man utnytter kunnskap om brukeratferd for å lure ofrene til å installere destruktiv programkode, sier teknisk seniorkonsulent Shane Coursen i Kaspersky Labs til Eweek.com.

Pakker inn alt
En etterforskningsbase i Chicago, LURHQ Threat Intelligence Group, har greid å knekke krypteringskoden som ble brukt i Cryzip. De fant også ut av hvordan filene ble kryptert og hvordan man trojaneren kunne installere en betalingsmekanisme for å kreve inn «løsepengene» på 300 dollar. Ifølge LURHQ søker Cryzip etter en rekke helt vanlige filtyper som Word, Excel, PDF, TXT, og JPG. Straks filene er funnet, bir de pakket inn og overskrevet med teksten «Erased by Zippo! GO OUT!!!». Trojaneren sletter derpå alle filene og etterlater seg en kryptert fil med det originale filnavnet og filtypen _CRYPT.ZIP.

E-Gold
Cryzip oppretter så en ny katalog kalt «AUTO_ZIP_REPORT.TXT», med detaljinstruksjoner om hvordan en elektronisk valuta kalt E-Gold, med tilhørende betalinggsystem, skal benyttes for å betale løsepengene. «Hvis du virkelig bryr deg om dokumentene og informasjonen i de krypterte filene, kan du betale 300 dollar i elektronisk valuta» står det i merknaden, som på nokså dårlig engelsk gjør et stort poeng av at det er nytteløst å rapportere dette til politiet.

Hentet fra Computerworld 16. mars 2006.

Har gjort suksess på IT-basert e-læring

onsdag 21. desember 2005

(Digi) Tisip har vokst seg store på e-læring innen IT, og vekker internasjonal oppmerksomhet.

Mange e-læringsselskaper har slitt, men stiftelsen Tisip kom seg rakrygget gjennom tørketiden. Tisip har de siste årene vært en av de største aktørene på fjernundervisningsmarkedet i Norge med mer enn 5 000 fagpåmeldinger hvert år. E-læringsselskapet startet beskjedent opp i 1985, men har siden den gang utvidet tjenestene betydelig. I 1994 startet Tisip opp med nettbasert undervisning på IT. Den gang kunne Tisip, i samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag, tilby to kurs til tolv deltakere som var blant de tidlige innovatørene på nettbasert undervisning. I dag tilbys over 70 kurs innen IT, fordelt på 25 lærere, innen fagområder som systemutvikling, datakommunikasjon, programmering, datasikkerhet og drift av datanett. I tillegg tilbys nettkurs innen økonomi, markedsføring og prosjektledelse. På toppåret i 2001 hadde Tisip 6 000 påmeldinger, og var trolig Norges største leverandør av IT-kurs.
– Dette var før bransjen merket ringevirkningene av dot.com døden. Nå har vi stabilisert oss på rundt 4 000 deltagere, forteller grunnlegger og daglig leder Thorleif Hjeltnes til digi.no. Han er utdannet sivilingeniør med data som hovedfag. Hjeltnes anslår at 80 prosent av kursdeltagerne kommer fra bedriftsmarkedet. Dette er ansatte som gjerne får utgiftene dekket av arbeidsgiveren, og som vil ruste opp sin kompetanse. Noen kurs er på universitets- og høyskolenivå og gir studiepoeng. Tisip tilbyr også grunnleggende datakurs. Hvert kurs koster 3 300 kroner, og Tisip omsatte for syv millioner kroner i fjor. De mest populære fagene i dag er programmering i Java og Visual Basic, databaser, C#, XML-teknologi, publisering på Internett, datakommunikasjon, økonomisk styring og praktisk Linux. Tisip er også med på å utgi fagbøker om Linux og andre emner innen IT. I våres ble Tisip og forlaget Gyldendal Akademisk tildelt Rosings språkpris for denne bokserien. I tillegg har Tisip spesialisert seg på forskning innen IKT og e-læring, og har nå oppdrag både i Norge og i EU.

Hentet fra Digi 21. desember 2005

Wie Computer Skispringer sehen

onsdag 23. november 2005

(Doppelpunkt) Im November besuchte eine kleine Delegation des Sør-Trondelag University College den Fachbereich Informatik der Fachhochschule. Sie kamen nur für eine knappe Woche, aber diese Tage waren trotz einiger Freizeitaktivitäten sehr arbeitsintensiv.

SorTrondelag.jpg

Die vier Studenten und ein wissenschaftlicher Mitarbeiter um Professor Jan Nilsen tauschten sich in Sankt Augustin mit der Gruppe um Professor Rainer Herpers aus. Es ging dabei um das gemeinsame Forschungsprojekt «Motion tracking and analysis of ski jumpers». Die Informatiker begeben sich jedoch nicht wirklich auf das Gebiet der Trainingslehre in den Sportwissenschaften. Vielmehr beschäftigt sie das Thema Videoerkennung und Sequenzanalyse durch den Computer. Insbesondere diente der Aufenthalt dazu, die bisherigen Ergebnisse im Immersion Square, und damit in einem dreidimensionalen Raum, zu visualisieren. Der Skispringer flog also virtuell im Immersion Square durch die Luft, was die verschiedenen Projektarbeiten aus Norwegen in Sankt Augstin erst richtig zum Laufen gebracht hat.

Lebendige Kooperation
Der Deutsche Akademische Austauschdienst fördert das Projekt im Rahmen des projektbezogenen Partnerschaftsprogramms (PPP). Nilsen war bereits zum zweiten Mal in Sankt Augustin. Und seit das Projekt läuft, war schon eine Reihe von Informatikstudenten für ein Semester an der norwegischen Partnerhochschule. So etwas Johannes Hörle, der über das europäische Erasmus-/Sokrates-Programm ein Jahr dort verbrachte. Und genau das ist es auch, was sich Professor Kurt-Ulrich Witt, Dekan des Fachbereichs, von Hochschulkooperationen wünscht: «Wir haben ein Interesse an intensiven Kooperationen mit Studierenden- und Dozentenaustausch. Es geht nicht um den Austausch von Höflichkeiten.» Und in diesem Sinne machten sich die Informatiker der beiden Hochschulen nach dem Fototermin und einer kurzen Vorstellung der FH durch Vera Schneider (Akademisches Auslandsamt) an die Arbeit.

Hentet fra Doppelpunkt 23. november 2005