Arkiv for kategorien 'Nyheter'

Aldri hatt så mange forskere

mandag 14. november 2005

(Høgskoleavisa i Trøndelag) Høgskolen i Sør-Trøndelag setter i år ny rekord når det gjelder antall doktorgradskandidater. Det kan fastslås selv om høgskolen ikke har en sentral oversikt over stipendiatene.

Nylig møttes de fleste av HiST-stipendiatene til en samling for å finne ut av felles problemstillinger. Dette skyldes en lang rekke ulike finansieringsordninger, og at arbeidsavtalene er avtalt lokalt på avdelingene og ikke sentralt. Etter en gjennomgang viser det seg at tallet ligger på om lag 40 – om man ikke teller med dem som har levert sin doktorgradsoppgave, og nå venter på å disputere. I følge forskningskoordinator Ester Hasle ved HiST har antallet aldri vært større. Rektor Torunn Klemp tror at antallet kan bli enda større neste år, noe som illustrerer hvor mye det satses på forskerutdanning.
– Vi bruker ti millioner kroner av egne midler til å lønne stipendiater i inneværende år. Neste år vil vi antakelig bruke 12 millioner, i tillegg til at vi fikk to ekstra stipendiatstillinger over statsbudsjettet. Vi vil prøve å knytte nye stipendiater til allerede eksisterende forskningsmiljøer for å få mest mulig effekt og kraft, sier HiST-rektoren.

Stipendiater ved HiST
Følgende stipendiater er nå i gang med sitt doktorgradsarbeid:

Avdeling for teknologi:
Anders Lilleby – materialteknologi
Ekatarina S. Bjørnåli – entreprenørskap
Harald Høgseth – bygningsvern
Mette Bye – bygningsvern

Avdeling for lærer- og tolkeutdanning:
Calle Dons – IKT-støttet lærerutdanning
Heidi Måsøval – fagdidaktikk i lærerutdanning for døve
Snefrid Tislevoll – ledelse og administrasjon i skolen
Jardar Cyvin – naturfag
Hege Myhre – skoleledelse
Vivi Nilsen – praksisfeltet – en øvingsarena eller læringsarena?
Dagrun Sjøhelle – internett som læringsarena for lærerstudenter
Oddrun M. Bråten – felles religions- og livssynsundervisning i det flerkulturelle klasserom
Kari Berg – Skolelivet til barnevernets institusjonsungdommer

Avdeling for sykepleie:
Hans Tore Mogård – sykepleie
Toril Elstad – sykepleie
Beate André – hvordan sykepleiere og leger møter døden
Jorunn Andrea Brænd – modernisering av helsevesenet – relasjoner mellom sentrale aktører

Avdeling for mat- og medisinsk teknologi:
Randi Holt Utne – molekylære mekanismer ved myelmotaose
Øystein Olsen – diffusjon tensor ­ MR for funksjonsavbildning i hjernen
Berit Brattheim – helserelatert livskvalitet for ca. mammae pasienter ved ulike behandlingsregimer (radiograf)
Randi Eide Johansen – helserelatert livskvalitet for ca. mamae pasienter ved ulike behandlingsregimer (radiograf)
Kari Ravn Eide – framtidas operasjonsstue
Hilde Kjelstad Berg – bildediagnostikk

Avdeling for helse- og sosialfag:
Ann Karin Stensdotter – leddstabilitet og muskelaktiveringsmønster
Wenche Malmedal – overgrep mot eldre i institusjon
Kjersti Vik – eldres erfaring med rehabilitering
Randi Juul – barnevernsarbeiderens barneperspektiv
Asgerdur Bjaradottir Bjarklind – omsorg for andre – ivaretakelse av egen helse
Monica Lillefjell – ergoterapi
Sissel Alsaker – ergoterapi
Jon Øygarden – audiologi
Jorun Bjordal – barn og unge

Trondheim økonomiske høgskole:
Fay Giæver – organisasjon og ledelse
Tina B. Aune – innovasjon og ledelse
Frode Svendsen – bedriftsøkonomisk analyse
Erlend Dehlin – ledelse og administrasjon i helsesektoren

Avdeling for Informatikk og e-læring:
Atle Nes – IT og helse
Ivar Ørstadvik – E-læring
Ola T. Atkinson – E-læring

Stipendiater HiNT
Også ved Høgskolen i Nord-Trøndelag er forskerutdanning høyt prioritert. Tallet stipendiater ligger bare litt under det HiST kan vise til, og flere er i ferd med å avslutte doktorgradsarbeidet.

Aune, Tore Kristian – kroppsøving, Levanger
Berg, Anne Grete – farmakologi, Namsos
Birkeland, Nina – internasjonalt arbeid, Steinkjer
Bratberg, Grete Helen – sykepleie, Levanger
Børve, Hege – ledelse og likestilling, Levanger
Dunfjeld, Sigbjørn – sørsamisk, Levanger
Grande, Jorunn – landbruksøkonomi, Steinkjer
Groven, Berit – pedagogikk,Levanger
Haug, Heidi – psyk. helsearbeid, Namsos
Heimburg, Erna von – kroppsøving, Levanger
Iversen, Kjærand – matematikk, Levanger
Iversen, Kjærand – matematikk/didaktikk, Levanger
Johansen, Oddbjørn – profesjonskunnskap, Namsos
Kjølsvik, Idar – religion, Levanger
Kolås, Line – IT, Steinkjer
Kristensen, Guro Korsnes – helse og kultur, Levanger
Lines, Rune – ledelse, Levanger
Lyngstad, Idar – kroppsøving, Levanger
Moa, Pål F. – biologi, Steinkjer
Moe, Anne – helsefag II, Namsos
Munkvold, Glenn – IT, Steinkjer
Maasø, Anne Grete – sykepleie, Namsos
Nilsen, Rune Åkvik – sosiologi, Steinkjer
Nilssen, Trond Risto – menneskerettigheter, Levanger
Nordtug, Bente – sykepleie, Levanger
Rangul, Vegar – didaktikk, Levanger
Reinertsen, Anne Beate – pedagogikk, Levanger
Romstad, Anne-Berit – veterinærmedisin, Namsos
Rygg, Lisbeth Ø. – Sykepleie, Namsos
Saur, Ellen – pedagogisk utviklingsarbeid, Namsos
Skevik, Trond Olav – IT, Steinkjer
Toldnes, Bård – motorhistorie, Levanger
Vada, Ragnhild – jus, Steinkjer
Velde, Boye – kroppsøving, Levanger
Wannebo, Wenche – sykepleie, Namsos
Zeiss, Daniel – galenisk farm., Namsos

Stipendiater ved DMMH
Fire av de ansatte ved Dronning Mauds Minne Høgskole er i gang med sitt doktorgradsarbeid. Ved førskolelærerutdanningen har følgende startet på sitt arbeid frem mot en doktorgradsoppgave:

Monica Selan – pedagogikk
Ellen Beate Sandseter – fysisk fostring
Astri Ramsfjell – norsk
Gro Underland – samfunnsfag

Hentet fra Høgskoleavisa i Trøndelag 14. november 2005

Internett er en flopp!

tirsdag 25. oktober 2005

(Dagens Næringsliv) De siste ukene har leserbrevet «Internett en flopp!» fra Dagens Næringsliv i 1996 gått som en farsott på nettet. Her er historien bak.

internett_en_flopp_sm.jpgDen 20. august 1996 sto det mye omtalte innlegget på trykk i Dagens Næringsliv. I motsetning til hva mange tror, var det ikke en journalist i avisen som kom med den bastante spådommen. Det var derimot et leserinnlegg på debatt-sidene i avisen. Forfatteren av «Internett en flopp!» var Leif Osvold. Han har i årevis vært en engasjert avisleser og skrevet utallige innlegg i avisenes debattspalter med meninger om mange temaer.

Vil dø ut
I den famøse kronikken går Osvold hardt ut mot spådommene om at internett noengang vil dominere dagliglivet. Han presenterer istedet sin egen teori: «Internett er en flopp; det vil si en «motegreie» som kommer til å dø ut om et par år», skrev han i kronikken. Han begrunnet internetts død med tre årsaker. Men det som dengang kanskje ga gjenklang hos noen lesere, får de fleste til å trekke på smilebåndet i dag: (…) «ingen av aktørene på nettet vil tjene penger på å legge seg der med sine tilbud», «privat bruk av nettet vil være marginalt», «og mengden av informasjon på nettet vil bli så enorm at det vil skape frustrerende store søkeproblemer, og dermed frafall av brukere».

Gjentok spådommen
Osvold ga seg ikke med det, temaet ble også omtalt i et nytt leserbrev to år senere. I 1998 hevdet han at spådommen nå viste seg å være riktig. «Det er ganske naturlig at bruken av internett nå har stagnert og begynner å synke. Jeg har spådd dette for lenge siden, som eneste person i Norge, og blitt ledd av. Den første nysgjerrigheten har nå lagt seg, og folk er blitt lei av å lete mer eller mindre formålsløst på nettet», skrev Osvold da. Dagens Næringslivs arkiver viser at innlegget raskt ble fulgt opp av andre leserbrev som tilbakeviste at nettbruken stagnerte.

Aldri folkemedium
Og den engasjerte debattanten fortsatte året etter. I 1999 kom han på trykk med flere dystre spådommer om internett. «Spådommene om at nettet vil bli like alment brukt som øvrige medier har mistet sin troverdighet», skrev Osvold og la til at internett aldri vil bli et «folkemedium».

Føler seg uthengt
Osvold forteller til dn.no at han hørt om mailen som i disse dager går som en farsott på nettet og at han føler seg hengt ut. Han ønsker bare å gi én kommentar til dn.no:
– Min eneste kommentar er at jeg tok grundig feil den gangen, sier Osvold til dn.no.

Hentet fra Dagens Næringsliv 25. oktober 2005.

Melua rettet faktafeil i hit-låt

søndag 16. oktober 2005

(VG Nett) En britisk fysiker så seg så lei på faktafeil i Katie Meluas hit «Nine Million Bicycles» at han forlangte at hun skrev om sangen, og det gjorde hun.


Fysikeren Simon Singh klarte ikke lenger leve med at 21 år gamle Melua synger:

«We are 12 billion light years from the edge, that’s a guess, no one can ever say it’s true, but I know that I will always be with you.»

Det er ordet guess (gjette) jeg henger meg opp i. Jeg kan gjette på neste ukes lottonummer, men hvor langt det er ut til kanten av universet vet vi litt mer om enn som så. Vi har et relativt veldefinert tall, 13,7 milliarder lysår. Etter å ha brukt tusener av år på å undre oss over universet har vi nå et tall på hvor gammelt det er. Jeg vil bare feire det, forklarer Singh til den britiske avisen Daily Telegraph. Melua, som var medlem av astronomiklubben ved skolen hun gikk på som barn, innrømmer at teksten er feil, og for å glede Singh og andre fysikere har hun laget en alternativ versjon av teksten. Denne sang hun på britisk radio i går. Det nye verset går slik:

«We are 13,7 billion light years from the edge of the observable universe, that’s a good estimate, with well defined error bars, and with the available information I predict that I will always be with you. »

Verset er vitenskaplig korrekt, men litt vanskelig for Melua å synge slik den originale melodien går. Derfor holder Melua seg til det originale og ikke helt korrekte verset, men mener at alt oppstusset rundt verset er til det beste. Det var i grunn ganske bra, for jeg lærte jo hvor langt det er ut til kanten av universet, sa hun etter å ha fremført den nye sangen. Riktig nok skal det sies at det er Meluas produsent Mike Batt som har skrevet hiten «Nine Million Bicycles.»

Hentet fra VG Nett 16. oktober 2005

Refses for Marius-løgn

onsdag 12. oktober 2005

(VG) Det tyske presserådet gir fem tyske ukeblader refs for omtalen av Marius Borg Høiby (8).

mette_marit.jpg

I en kjennelse fra presserådet heter det at alle ukebladene får kritikk for omtalen de ga av kronprinsesse Mette-Marits sønn i mai i år. Det var i mai VG omtalte de fem tyske ukebladene som alle hadde fabrikkert historier om gutten.

Hjelp fra tysker
Den utvandrede tyskeren, høyskolelektor Walter Keim, nå bosatt i Trondheim, sendte klage til presserådet etter å ha sett omtalen i VG.
– Jeg er fornøyd med at de slår ned på det som står i de tyske ukebladene, og jeg håper det hjelper, sier han til VG. Siden 1982 har han bodd i Norge, men syntes omtalen gikk langt over streken og håpet han kunne hjelpe kongefamilien med å stanse skriveriene i sitt fødeland. Presserådet har fire nivåer for kritikk, og kritikken som gis i disse sakene, kommer på det tredje nivået. Det innebærer at ukebladene ikke trenger å trykke en beriktigelse, noe Keim synes er leit.
– Jeg er skuffet over at de ikke må skrive at de har gjort noe galt, men glad for at saken har blitt behandlet. Mens ukebladene er kjent for å lage sine ytterst spesielle og oppdiktede historier om den norske kongefamilien, hadde de holdt seg borte fra kongefamiliens barn inntil mai i år: Ukebladet Das Neue gikk lengst i sin omtale under tittelen «Utestengt fra familien». De hevdet at Marius (8) ikke fikk feire 17. mai sammen med kronprinsparet. «Beviset» er at han gikk i 17. mai-toget forbi Skaugum med sin egen 2. klasse. Bladet mente også å vite at hverken kongefamilien eller Marius’ egen pappa hadde nok tid til å ta seg av ham. «Og hans mor vet ikke hvordan hun skal hjelpe ham.» Bladet A – die Aktuelle kunne til og med fortelle tyskerne hva 8-åringen tenkte: «De er der oppe. De lar meg stå her nede,» hevdet ukebladet at Marius tenkte da han gikk i 17. mai-toget sammen med sin egen skoleklasse. Ukebladet Frau mit Herz skrev under tittelen «Bortføring planlagt?» at «Mette-Marit har fått kjennskap til at europeiske gangsterbander har kastet et øye på kongefamilien».

Diktet opp
Redaktøren i ukebladet 7 Tage, som nå også er felt av det tyske presserådet, innrømmet i et intervju med VG at de hadde diktet opp historier.
– Vi lever av følelser og bilder, og tolker billedmateriale for å lage historiene våre, sa sjefredaktør Peter Viktor Kulig da. Det tyske presserådet har gjentatte ganger gitt den svenske kongefamilien medhold i klager de har sendt inn på ukebladene. Det norske kongehuset har forholdt seg mer passive til omtalen. Men gjennom informasjonssjef Astrid Versto reagerte kronprinsparet i mai på at det var et klart fokus på Marius i disse sakene. Astrid Versto ville i går ikke kommentere saken.
– Jeg vil lese kjennelsen fra det tyske presserådet når den kommer, sa hun til VG i går kveld.

Hentet fra VG 12. oktober 2005

Postbud stjal 7,5 tonn post

torsdag 6. oktober 2005

(VG Nett) Et britisk postbud har stjålet mer enn 100.000 brev og pakker. Hun stablet all posten i boligen sin.

Kvinnen fra Plymouth i England hadde i årevis unnlatt å bære ut posten. Noen ganger fordelte hun også post som var flere år gammel. I juli kom det inn klager, og en undersøkelse ble satt i gang. Da tjenestemennene kom hjem til kvinnen, var det nesten umulig å åpne døren på grunn av postlasset som lå innenfor. Kvinnen ble suspendert fra tjeneste, og risikerer fengselsstraff.

Hentet fra VG Nett 6. oktober 2005

Vil forby jakt med PC

onsdag 4. mai 2005

(VG Nett) Amerikanske myndigheter ønsker et forbud mot at folk skal kunne drive jakt med skarpladde våpen via internett.

En webside i Texas planlegger nå å tilby sine brukere å kunne jakte på dyr ved bare å klikke på PC-ens musetast. Museklikket aktiverer et fjernstyrt kamera og et skarpladd gevær ute i naturen. John Lockwood fra Texas er en av dem som ønsker å gi nettbrukere verden over mulighet til å skyte dyr uten at de trenger å løfte seg fra godstolen. Den amerikanske Fish and Game Comission ber nå tjenestemenn innen naturvern om å forberede et lovforslag som vil forby en slik aktivitet. – Folk skal ikke kunne gå på jakt fra sine datamaskiner hjemme, sier talsmann Steve Martarano ved Fisk- og Viltdepartementet. Det amerikanske Senatet vedtok for to uker siden en lov som vil forby å bruke websider som tilbyr slik form for jakt. Loven forbyr også import og eksport av dyr som er drept på en slik måte, skriver AP. Nå går saken til Kongressen. Minst 15 amerikanske stater vurderer nå innføre forbud før praksisen tar helt av. Flere sports- og naturvernforeninger støtter lovforbudet og mener denne jaktformen vil være både uetisk og usportslig. Tilhengerne mener at fjernstyrt jakt blant annet kan være en mulighet for handikappede eller bevegelseshemmede jegere.

Hentet fra VG Nett 4. mai 2005

Hval sprakk i storby

torsdag 29. januar 2004

(VG Nett) Under transport gjennom en trafikkert bygate, eksploderte den 60 tonn tunge hvalen.

Den 17 meter lange spermhvalen ble fraktet på et langt vogntog da bevegelsene trolig skapte indre uro i kadaveret. Den råtnende giganten eksploderte og spredte blod, kjøttrester og innvoller ut over butikkvinduer, scootere og biler langs den travle gaten i den taiwanske havnebyen Tainan. Hvalen som ble funnet på en strand i den sørvestre delen av Taiwan, i provinsen Yunlin, 17. januar, var på vei til National Cheng Kung University for obduksjon da den eksploderte mandag. Forråtnelsesprosessen skal ha utviklet gasser som fikk giganten til å eksplodere og bli det som kanskje må kalles hvaltraktert.

Hentet fra VG Nett 29. januar 2004

Brann på Moholt

tirsdag 4. mars 2003

(Under Dusken) I 17-tida tirsdag brøt det ut brann i en av blokkene i Moholt studentby. Brannen ble raskt slokket, og ingen kom til skade. Årsaken til brannen er ikke kjent.

En leilighet i andreetasje i Moholt Allé 32 er helt nedsotet, men ingen personer ble skadd i brannen. Det var både ambulanser og brannbiler på stedet, og hele den aktuelle blokka måtte ifølge øyenvitner evakueres. Ifølge adressa.no ble brannen varslet klokka 17.14.

Hentet fra Under Dusken 4. mars 2003

Forbruket ville gått ned

mandag 28. januar 2002

(Under Dusken) Student Atle Nes innrømmer at han åpner vinduene og setter ovnen på for fullt samtidig.

Nes bor på Moholt studentby, og er klar over at han er en av «syndebukkene». Han forteller at et hyppig åpent vindu gjør at termostaten slår ut hele tida, og legger heller ikke skjul på at han ikke er særlig bevisst på strømbruken. Jeg ville blitt mer bevisst om vi fikk egen strømregning. Ovnen ville jeg nok slått av litt oftere. Det er jo den som bruker mest strøm, sier han. Nes frykter imidlertid at SiT ikke vil sette husleia ned tilstrekkelig hvis de innfører en slik ordning. Det må ikke bli en merutgift for folk med separat strømregning hvis de bruker normalt med strøm, understreker datateknikk-studenten. Han tror beboere flest på studentbyene ville blitt mer bevisste på strømbruken hvis det fikk direkte økonomiske konsekvenser for dem. Forbruket ville nok gått ned en del, avslutter studenten.

Hentet fra Under Dusken 28. januar 2002