Arkiv for september 2006

Skihopp under lupen

fredag 29. september 2006

(Høgskoleavisa i Trøndelag) Atle Nes har i tre år forsket på skihoppere, med det mål for øye å forbedre stadiet fra sats til svevefase. Noe som i realiteten tar 0,7 sekunder av et gjennomsnittlig skihopp.

skijumper.jpg

I sitt arbeid med doktorgraden har Atle Nes analysert store mengder med billedfiler for å kartlegge den lille biten av et skihopp som gjelder overgangen fra sats til svev. Målet er at trenere kan bruke hans viten til å trene opp skihoppere til å komme i svevefasen på riktig måte og på riktig tidspunkt. Nes er tilknyttet Avdeling for informatikk og e-læring (AITeL) ved HiST og samarbeider med bevegelsessentret på NTNU.

Datahopp
– På NTNU har de gode metoder for å måle innendørs hopp. Jeg har målt hopperen i Granåsen, utendørs. Det blir et riktigere bilde av hvordan et skihopp gjøres, forteller Nes, som har utviklet et utendørssystem hvor han filmer skihopperne med flere kameraer samtidig. Skihopperen er utstyrt med hoppdresser som har reflekser markert på ulike steder på kroppen for å kunne se nøyaktig hvordan de beveger seg.
– Vi kan anslå med fem centimeters avvik hvordan hopperen beveger seg. Det er hastigheten på kameraene og oppløsningen som avgjør hvor nøyaktig våre målinger blir, forteller Nes som har fått hjelp av fagpersoner på Bygg og miljø til å måle opp topografien i Granåsen.
– De stilte med landmålingsutstyr og hjalp meg med å finne ut hvor de forskjellige koordinatene må ligge i terrenget for at jeg skulle være istand til å utføre nøyaktige beregninger, sier Nes og viser oss en data-animert 3D modell som han bruker i sine beregninger. Både skibakken og hoppere er lagt inn i et dataprogram og gjør det mulig å observere svevet fra alle ønskelige vinkler.

Rotasjon
Vi får være med i Granåsen og observere hvordan feltstudiene skjer. Atle Nes sprinter opp og ned trappene i bakken med utstyr. Deretter klatrer han høyt opp i en mast for å få kameraet i ønsket posisjon. Kabler trekkes og alt kobles til en datamaskin for å få med seg hver minste bevegelse hopperne fra Heimdal videregående skole gjør idet de forlater hoppkanten. Med seg i bakken har han veildere fra AITeL og en veileder tilknyttet Statoil. Statoil er interessert i å se om utstyret kan brukes til prosjekter innen deres bransje.
– En liten rotasjon med kroppen eller en arm kan ha utslag på hoppet, forklarer Nes, mens han stadig sjekker at alt utstyret fungerer som det skal.
– Utendørsutstyret vi har utviklet er både billigere og mer mobilt enn det de bruker innendørs, men det skal være like nøyaktig, sier Nes. Hopper på hopper suser utfor hoppkanten og blir lagret i doktorgradskandidatens datamaskin.
– Hopperne kan ikke hoppe så mange hopp på én dag, så det er viktig at jeg får med meg mest mulig data når jeg først har anledning, forteller Nes.
– Mine studier kan brukes for å gjøre middelmådige hoppere bedre. Dette er i realiteten en bevegelsesanalyse av mennesker med videokameraer, forteller Nes som om et år skal legge frem sin doktoravhandling om emnet.

Hentet fra Høgskoleavisa i Trøndelag 29. september 2006

Trådløse Trondheim

tirsdag 26. september 2006

dekningskart.gif

Fra og med idag blir Trondheim en av Europas første byer med trådløs internettdekning. Nettet er tilgjengelig for studenter og ansatte ved NTNU, samt ansatte i Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og elever i den videregående skolen. Det er imidlertid planer om at nettet på sikt kan tilbys alle som bor eller befinner seg sentralt i Trondheim. Kartet ovenfor viser sentrum i Trondheim med WiFi-områdene som er trådløse fra 26. september i rødt og det som skal bygges iløpet av høsten i blått. Om du synes dette høres spennende ut, eller har lyst til å prøve ut kan du lese mer på deres offisielle side.

Faglige kvalifikasjoner

tirsdag 26. september 2006

I Dagbladet og digi 25. mai 2005 kunne man lese at IT folk mangler sosiale antenner. Noen føler seg kanskje truffet av myten om IT folk som sitter på bakrommet med 40 colaflasker og overtidspizza. Det å forbinde sosiale egenskaper med data er nok en gammel myte og gjelder nok kun en forsvinnende liten andel av databrukere.

Merk videre at Olaf Bergesen i Orion Search International sier: «Faglig sett er de kvalifiserte nok, men de sosiale egenskapene mangler. Når man skal få jobb er de sosiale ferdighetene like viktige som de faglige ferdighetene. Alle vil ha interessante mennesker å spise lunsj med. Derfor plukker arbeidsgiverne de som har sjarm og glimt i øyet.» Her antydes det skummelt nok at lunsj-egenskaper stiller foran faglige kvalifikasjoner. Det er klart at de sosiale egenskapene bør være tellende, men enhver kandidat bør faktisk i første rekke veies i henhold til kompetanse i forhold til jobben han/hun skal utføre.

En visktenpaleig unsdelrøkese

lørdag 23. september 2006

En visktenpaleig unsdelrøkese gjort ved et untivseriet i Enlgnad har vist at desrom de to føsrte- og to siste botsvkeane i alle oredne i en tekst er riktig plessart, spllier det liten rolle hvkilen reføkkelge de øvirge boskvetane i oredne kommer. Tektsen er fullt lebsar selv om de andre bokeastvne kommer huilbtertlulter! Dette er fordi vi ikke leser hver eneklt botksav, men ser bidlet av ordet som hehleet.

Jan Mayen

torsdag 21. september 2006

janmayen.jpg

Jan Mayen er en vulkansk øy i Atlanterhavet, 950 km vest for Norge, 500 km øst for Grønland og 600 km nord for Island. Vulkanen Beerenberg som rager 2277 meter er Norges eneste aktive vulkan, og hadde sitt siste utbrudd så sent som i 1985. Øya er oppkalt etter en nederlander Jan Jacobs May van Schellinkhout som besøkte øya i 1614. Norge har hatt meterologisk stasjon på øya siden 1921, annekterte den i 1922 og inlemmet den som en del av kongeriket i 1930. Eneste transport til øya skjer med forsvarets C-130 Hercules fly 8 ganger i året eller med båt om sommeren. Om du er interessert kan lese mer om Jan Mayen på deres offisielle side og i Wikipedia.

På forskningsstasjonen kan man lese følgende morsomme plakat:

Teori er når man forstår alt men ingen ting virker
Praksis er når alt virker men ingen forstår hvorfor
På denne stasjonen forener vi teori og praksis
slik at ingen ting virker og ingen forstår hvorfor

Bompenger for å verne bomstasjon

torsdag 21. september 2006

(TV2 Nettavisen) Sokn bomstasjon skal vernes, trolig med bompenger.

Staten har bestemt at innkrevingsbodene på Sokn bomstasjon skal vernes. Nå må trolig ombyggingen finansieres med nettopp bompenger. Etter at det kom vedtak om å verne i stedet for å fjerne den mye omtalte bomstasjonen på Sokn i Rogaland, trengs det nå 4,25 millioner kroner for å endre arealet rundt stasjonen. Disse millionene skal nå hentes fra bompenger som brukerne av bomstasjonen på Rennesøy alt lagt igjen i bodene før den ble nedbetalt 28. juli i år.

– Vi i styret sa nei til å bruke av bompengene til å endre og sikre arealet rundt bomstasjonen, opplyser styreformann Fredrik Wendt i Tungenes Ferjeterminal til Stavanger Aftenblad. Selskapet har hatt ansvaret med å kreve inn penger på sambandet som flere ganger kom i medias søkelys i sommer da de krevde inn penger etter at bilistene hadde betalt inn 1,5 milliarder i bompenger siden 1992. For Stortinget ville nemlig ha startkapital til et nytt veiprosjekt. Wendts svar ble videresendt til Vegdirektoratet som konkluderte med at det var helt riktig å bruke av bompengene til dette formålet. Det helt vanlig praksis, og lovpålagt, at det skal kreves inn så mye penger ekstra at en har til å takle utgifter som kommer.

Hentet fra TV2 Nettavisen 21. september 2006.

Ny runde i bakken

onsdag 20. september 2006

IMAGE_00088.jpg

Torsdag og fredag i forrige uke var jeg tilbake i bakken og gjorde opptak av skihoppere med videokamera. Denne gangen ble det festet markeringer på hoppdrakten til en hopper. Både folk fra avdelingen, min veileder fra Statoil og reporter fra Høgskoleavisa var tilstede. Så når datainnsamlingen til slutt gikk iorden må man vel si det var to vellykkede dager. Været viste seg fra sin beste side. Problemet var stort sett for mye lys, så kameraene måtte få laget små skyggeluer.

Menos webhotell

onsdag 13. september 2006

Hvis du har fulgt med har du kanskje sett at websiden har vært borte en dag. Min leverandør av webhotell Menos har konvertert til ny server i samarbeid med SyseData som står for den fysiske driften. Fysisk befinner sidene seg hos Digiplex i Oslo som har 24 timer bemanning. Serveren er en 3 GHz Intel Xeon GNU/Linux server. Her er det vaktselskap, alarmer, sikkerhetsgjerder, skuddsikre glass, lynsikkert, doble strømsystemer og dieselaggregat, så jeg burde være nok sikret.

Her er verdens største webside

tirsdag 12. september 2006

(Dagbladet) 17 milliarder ganger jordas overflate.

Mannen bak websiden The Deep Sky Frontier hører ikke til dem som mener at smått er godt. Han har like godt laget en webside med et teoretisk flateinnhold 17 milliarder ganger større enn jordas. The Deep Sky Frontier måler 9 kvadrillioner piksler i bredden og 9 kvadrillioner piksler i høyden, eller totalt 8.100.000.000.000.000.000.000.000.000.000 piksler – matematisk forkortet til 8.1×10^30.

500.000 år
Sida er så stor at hvis du setter markøren på nedoverpila i nettleserens scrollefelt, tar det deg 500.000 år å scrolle ned hele sida. Du må faktisk holde museknappen nede i syv ganger din sannsynlige levealder for å flytte markøren i scrollefeltet en eneste, fattig piksel nedover. Ser du nøyere på bildet, ser du at det du kanskje trodde var støv på skjermen, faktisk er en mengde små stjerner. Hvis du kunne se hele bakgrunnsbildet med stjerner som repeteres i det uendelige (nesten) ettersom du scroller over websiden, inneholder det 5.4e28 stjerner – en million ganger så mange stjerner som det finnes i vårt observerbare univers. En tur fra øvre venstre til nedre høyre hjørne er på 4.1985613 x 10^9 kilometer. (Den turen kan du bare ta med nettleseren Firefox.) The Deep Sky Frontier er stor, med andre ord. Den ansvarlige for siden er ikke spesielt opptatt av publisitet, men gjemt i kildekoden fant Dagbladet.no en hilsen fra vedkommende som sannsynligvis er universets skaper.

Hemmelig hilsen

«I am here. I hope you find me.» lyder den bortgjemte hilsenen langt ute et sted i side-universet, underskrevet Jonas Callans Schaffer. (Du kan «reise» til hilsenen du også, ved å åpne websiden, trykke ctrl+f og søke etter «i am here».) Den eneste personen med navnet Jonas Callans Schaffer som dukker opp i et Google-søk, er en 23-årig informatiker fra Fayetteville, Arkansas i USA. Høyst sannsynlig er han mannen bak det mest gigantiske som er laget av et menneske noen gang – om enn virtuelt.

Hydrogenatom
Det finnes forøvrig flere velvoksne websider. Denne, med en skalamodell av radiusen til hydrogenatomet, der elektronet er en piksel stort og forholdsmessig korrekt plassert i forhold til protonet, er 17 kilometer bred (og ville vært dobbelt så bred hvis den viste hele diameteren til atomet).

Hentet fra Dagbladet 12. September 2006