Arkiv for oktober 2005

Varslet nedetid på fotoalbum

mandag 31. oktober 2005

Fotoalbumet blir borte fram til onsdag grunnet utskifting av DNS server og opprydning på serverrommet. Bildene vil altså være tilbake igjen mot slutten av uken hvis alt går etter planen.

Offline files

fredag 28. oktober 2005

Ønsker du å ha tilgang til hjemmekatalogen din på serveren selv når du ikke er tilkoblet nettet, da er Offline files noe for deg. Dette er en innebygget tjeneste i Windows XP som kan aktiveres for filer og mapper. De vil få et lite symbol ved siden av seg. Du merker ingen forskjell enten du er tilkoblet eller frakoblet nettet. Hjemmekatalogen forblir tilgjengelig uansett. Det kan settes opp til synkronisering f.eks. hver gang du logger på eller av maskinen. Ved synkronisering vil endrede, slettede eller nye filer bli oppdatert, slettet eller overført. Du kan dermed jobbe hjemme uten nettverk og filene oppdateres automatisk når du plugger maskinen inn på jobben. Hvis du synes Offline files i Windows XP er litt treg og ønsker flere funksjoner kan du sjekke ut Network/Unplugged 5.0 fra Mobiliti.

Skal skrive om Åsne

fredag 28. oktober 2005

Neste uke kommer Muhammad Rais til Norge for å avslutte sin første bok som skal rette et kritisk søkelys mot Åsne Seierstad. Bokhandleren fra Kabul vil slå tilbake mot Seierstads bok, hvor han mener seg både krenket og utsatt for livsfare. Det var mye høylytt offentlig krangling om saken for to-tre år siden. Komisk!

Superkverulanten

tirsdag 25. oktober 2005

(Høgskoleavisa i Trøndelag) Høgskolelektor Walter Keim ved Høgskolen i Sør-Trøndelag betegner seg selv som en bortskjemt kverulant. Bortskjemt fordi han som regel vinner til slutt. På lista over angrepsmål står den tyske forbundsdagen, tyske ukeblader og HiST-ledelsen.

Høgskolelektor Walter Keim har et helt vanlig kontor. Det er ikke en lovtekst å se. Ikke en Hovedavtale i sikte. Ikke et arbeidsreglement, ikke en skarve tariffavtale en gang. Walter Keim kom til Norge for første gang da han var 22 år gammel. Den tyske teknologistudenten ville som hundretusener av andre europeere se Nordkapp og midnattssol. Men det ble mer enn det. Etter gjentatte norgesbesøk flyttet han hit i februar 1982, og ble i 1997 ansatt ved HiST Institutt for databehandling – det som nå heter Avdeling for informatikk og e-læring (AiTEL).

Lille Marius
Walter Keim er ikke spesielt rojal av seg, men reagerer som er terrier på det han oppfatter som urett. Og da det norske kongehuset fikk gjennomgå i lurvete tyske ukeblader, syntes han det var langt over grensa.
– Løgner og fantasier ble servert helt uten blygsel for et intetanende tysk publikum, og jeg synes ikke verken kongefamilien eller tyske lesere fortjener en slik behandling. Spesielt gikk det utover Marius, sønnen til Mette Marit. Ukebladene påstår at han har blitt satt på sidelinja og ignorert av sin egen mor, at han skal være dypt deprimert. Alle som har sett scener fra slottsbalkongen eller i andre sammenhenger vet at dette er oppspinn. Det vil si vi som bor i Skandinavia. Tyskerne vet det ikke. Det er derfor jeg klaget bladene inn for den tyske varianten av Pressens Faglige utvalg (PFU).

Vant saken
For ikke lenge siden ble klagene behandlet, og Walter Keim fikk medhold. Hele åtte ukeblader ble dømt av den tyske varianten av PFU, men fordømmelsen var ikke sterk nok til at ukebladene er forpliktet til å ta inn et dementi på sin førsteside.
– Det var ergerlig. For om så hadde skjedd, hadde disse lurvete bladene tapt penger. Undersøkelser viser nemlig at når et slikt dementi trykkes på førstesiden, går salget av bladet ned med 20 prosent. Det hadde ikke vært meg imot. For meg må denne gjengen bare gå konkurs. Det ville ikke vært noe tap, sier den kompromissløse sannhetsjegeren.

Også Bundestag
Walter Keim oppdaget også at Tyskland var ett av de få land i Europa som ikke hadde en egen offentlighetslov. Norge har som kjent det, og hovedprinsippet er at alt skal være offentlig tilgjengelig for allmennheten – unntatt det som av godt begrunnede årsaker kan holdes hemmelig.
– Vi tyskere (han er fortsatt tysk statsborger) har en annen rettighet, nemlig retten til å sende et brev (en petisjon) til nasjonalforsamlinga (Forbundsdagen). Der kan vi påpeke hva som er galt med styre og stell i landet, og foreslå endringer. Jeg sendte flere brev til Forbundsdagspresidenten og mente at også Tyskland måtte innføre en offentlighetslov. Nå, tre år etterpå, ble en slik lov nettopp vedtatt i Forbundsrepublik-ken – mot regjeringa Schrøders vilje. Jeg hadde en alliert i Forbundsdagen, nemlig representanten Jörg Tauss, og han var til god hjelp.
– Taus?
– Tauss med to s-er. En sosialdemokrat. Loven er nå vedtatt, og blir innført den 1.1.2006.

Tre uker er 15 arbeidsdager
På den mer hjemlige fronten har Walter Keim også ført en langvarig og intens strid. Kortversjonen er at lærerne ved høgskolene har tre uker på seg til å rette prøver som studentene har levert oppunder jul. Walter Keim mente at tre uker nødvendigvis betydde 15 arbeidsdager, noe som HiST ikke var enige i. HiST inkluderte også fridager i treukersbegrepet, noe som i praksis ga ni arbeidsdager. Da Walter oppdaget dette startet en ørkenvandring som varte i ett og et halvt år. Brevstrømmen fra høgskolelektorens pult med krav om innsyn i vedtak og dokumenter var endeløs, og både HiST og departementet måtte til slutt bøye av. Så sent som i juni i år vedtok derfor høgskolestyret ved HiST at tre uker sensureringsfrist betyr 15 dager. Og det etter forslag fra studentrepresentantene i styret.
– Det gledet meg mest at det var de som forsto det først, sier Walter Keim.

Jern & brutal
– Hvor kommer denne energien og opposisjonstrangen fra?
– Jeg bare reagerer når jeg synes jeg må. Det er alt for mange som bare trekker på skuldrene av misforhold i samfunnet. Dessuten har jeg kanskje lært en lekse av tysk fagbevegelse. Jeg er nemlig fortsatt medlem av I.G. Metall, det tyske jern- og metallarbeiderforbundet. Det er en ganske kontant gjeng.
– Også kalt jern & brutal. Hvorfor?
– Fordi jeg som nyutdannet ingeniør fra universitetet i Berlin ble organisert der i likhet med alle som jobbet i konstruksjonsbransjen.
– Hva slags jobb hadde du?
– Jeg jobbet med vindmøller, teoretisk maskinbygging kalles faget.
– Du slåss mot vindmøller allerede på det tidspunkt?
– Nei, med vindmøller, smiler den prinsippfaste høgskolelektor fra Tyskland.

Hentet fra Høgskoleavisa i Trøndelag 25. oktober 2005.

Internett er en flopp!

tirsdag 25. oktober 2005

(Dagens Næringsliv) De siste ukene har leserbrevet «Internett en flopp!» fra Dagens Næringsliv i 1996 gått som en farsott på nettet. Her er historien bak.

internett_en_flopp_sm.jpgDen 20. august 1996 sto det mye omtalte innlegget på trykk i Dagens Næringsliv. I motsetning til hva mange tror, var det ikke en journalist i avisen som kom med den bastante spådommen. Det var derimot et leserinnlegg på debatt-sidene i avisen. Forfatteren av «Internett en flopp!» var Leif Osvold. Han har i årevis vært en engasjert avisleser og skrevet utallige innlegg i avisenes debattspalter med meninger om mange temaer.

Vil dø ut
I den famøse kronikken går Osvold hardt ut mot spådommene om at internett noengang vil dominere dagliglivet. Han presenterer istedet sin egen teori: «Internett er en flopp; det vil si en «motegreie» som kommer til å dø ut om et par år», skrev han i kronikken. Han begrunnet internetts død med tre årsaker. Men det som dengang kanskje ga gjenklang hos noen lesere, får de fleste til å trekke på smilebåndet i dag: (…) «ingen av aktørene på nettet vil tjene penger på å legge seg der med sine tilbud», «privat bruk av nettet vil være marginalt», «og mengden av informasjon på nettet vil bli så enorm at det vil skape frustrerende store søkeproblemer, og dermed frafall av brukere».

Gjentok spådommen
Osvold ga seg ikke med det, temaet ble også omtalt i et nytt leserbrev to år senere. I 1998 hevdet han at spådommen nå viste seg å være riktig. «Det er ganske naturlig at bruken av internett nå har stagnert og begynner å synke. Jeg har spådd dette for lenge siden, som eneste person i Norge, og blitt ledd av. Den første nysgjerrigheten har nå lagt seg, og folk er blitt lei av å lete mer eller mindre formålsløst på nettet», skrev Osvold da. Dagens Næringslivs arkiver viser at innlegget raskt ble fulgt opp av andre leserbrev som tilbakeviste at nettbruken stagnerte.

Aldri folkemedium
Og den engasjerte debattanten fortsatte året etter. I 1999 kom han på trykk med flere dystre spådommer om internett. «Spådommene om at nettet vil bli like alment brukt som øvrige medier har mistet sin troverdighet», skrev Osvold og la til at internett aldri vil bli et «folkemedium».

Føler seg uthengt
Osvold forteller til dn.no at han hørt om mailen som i disse dager går som en farsott på nettet og at han føler seg hengt ut. Han ønsker bare å gi én kommentar til dn.no:
– Min eneste kommentar er at jeg tok grundig feil den gangen, sier Osvold til dn.no.

Hentet fra Dagens Næringsliv 25. oktober 2005.

WinXP MCE 2005

søndag 23. oktober 2005

winxpmce.jpgWindows XP Media Center Edition 2005 er som navnet antyder en variant av operativsystemet Windows XP. Imotsetning til de vanlige variantene Windows XP Home og Professional, er MCE spesialdesignet for sofabruk. En PC med Media Center bør ha et TV kort installert, slik at TV-programmer kan tas opp direkte til harddisk. Det bør dessuten være installert en grafikkort som tillater avspilling direkte til TV-skjermen. Med MCE operativsystemet følger et enklere brukergrensesnitt som du kan betjene på avstand på en fjernsynsskjerm. Betjeningen kan skje via trådløs mus eller tastatur, men kanskje helst via en mer familiær avstandsbetjener, nemlig en fjernkontroll.

Grensesnittet til MCE kan brukes til å se på tv, ta opp programmer og spille av programmer som har blitt tatt opp. Det kan dessuten benyttes til å se på bilder, lytte til lydfiler og andre videofiler på PC’en din. Du kan også lytte til radio dersom du har koblet til en radioantenne til PC’en din.

Mens den engelske utgaven av MCE har eksistert allerede i flere år, er det først nå at det er kommet en norsk utgave av operativsystemet. Dette innebærer blant annet at det finnes en programguide, alla den du finner på en digital parabolmotager. Denne elektroniske programguiden er et viktig verktøy for å kunne gjøre opptak av enkeltprogrammer eller hele programserien. EPG’en fungerer dersom du er tilkoblet internett.

Selvfølgelig er det også mulig å lytte til nettradio og web-TV om du har bredbånd. NRK lanserte nylig hele arkivet sitt på nett for MCE. Dette betyr at man kan sitte i sofa’en og bla seg igjennom et arkiv på 20.000 videoklipp i et brukergrensesnitt tilasset TV’en, helt gratis. En annen tjeneste fra SF film lar deg leie film på nettet ved å taste inn VISA nummer. Nye tjenester vil dukke opp etterhvert. Man kan for eksempel tenke seg integrert IP-telefoni.

Humminbird ekkolodd for fiskestang

mandag 17. oktober 2005

humminbird.gifSnublet over en ny gadget for folk som har alt. Humminbird presenterer et trådløst ekkolodd som festes rett på fiskestanga! Svingeren kastes ut med fiskestanga på samme måte som en vanlig dupp. Den sender da signaler tilbake til skjermen som igjen gir deg samme informasjon som et vanlig ekkolodd. Fordeler: ideell for meitefiske, ingen montasje, skremmer ikke fisken som med en båt, kommer til på steder der du ikke kommer til med båt som på grunner og i trange farvann, gir deg mulighet til å studere bunnen/dybder før du fisker, ved meitefiske kan du se på skjermen når fisken biter på! Lys i dupp (programmerbart) og skjerm (pulserende) for nattfiske. Les mer på sidene til Humminbird.

Stoltenberg 2 regjeringen

mandag 17. oktober 2005

Den nye regjeringen består av 10 menn og 9 kvinner. Ap har 10 ministre, SV har 5 ministre og Sp har 4 ministre.

Statsminister: Jens Stoltenberg (Ap)
Utenriksminister: Jonas Gahr Støre (Ap)
Arbeids- og sosialminister: Bjarne Håkon Hansen (Ap)
Justis- og politiminister: Knut Storberget (Ap)
Kultur- og kirkeminister: Trond Giske (Ap)
Fiskeri- og kystminister: Helga Pedersen (Ap)
Helse- og omsorgsminister: Sylvia Brustad (Ap)
Forsvarsminister: Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap)
Nærings- og handelsminister: Odd Eriksen (Ap)
Likestillings- og forbrukerminister: Karita Bekkemellem

Fornyelsesminister: Heidi Grande Røys (SV)
Miljøvernminister: Heidi Bjørnøy (SV)
Finansminister: Kristin Halvorsen (SV)
Kunnskaps- og oppvekstminister: Øystein Djupedal (SV)
Utviklingsminister: Erik Solheim (SV)

Kommunal- og distriksminister: Åslaug Haga (Sp)
Landbruks- og matminister: Terje Riis-Johansen (Sp)
Samferdselsminister: Liv Signe Navarsete (Sp)
Olje- og energiminister: Odd Roger Enoksen (Sp)

Active Desktop Calendar

mandag 17. oktober 2005

Active Desktop Calendar er et genialt program for å holde styr på avtaler og fødselsdager. Programmet ligger som bakgrunn på skrivebordet og ruller igjennom avtalene etterhvert som de blir aktuelle. Gamle avtaler forsvinner automatisk ut av syne og nye avtaler dukker opp nederst på skjermen etterhvert som de nærmer seg. Repeterende hendelser er ikke noe problem. Legg inn fødselsdag og sett årlig repetering, så slipper du legge inn fødselsdag om igjen. Utformingen av programmet er elegant enkelt. Om du ønsker å bruke MS Outlook finnes det mulighet for å synkronisere avtaler mellom disse. Om du vil prøve Active Desktop Calendar kan den lastes ned her.

Melua rettet faktafeil i hit-låt

søndag 16. oktober 2005

(VG Nett) En britisk fysiker så seg så lei på faktafeil i Katie Meluas hit «Nine Million Bicycles» at han forlangte at hun skrev om sangen, og det gjorde hun.


Fysikeren Simon Singh klarte ikke lenger leve med at 21 år gamle Melua synger:

«We are 12 billion light years from the edge, that’s a guess, no one can ever say it’s true, but I know that I will always be with you.»

Det er ordet guess (gjette) jeg henger meg opp i. Jeg kan gjette på neste ukes lottonummer, men hvor langt det er ut til kanten av universet vet vi litt mer om enn som så. Vi har et relativt veldefinert tall, 13,7 milliarder lysår. Etter å ha brukt tusener av år på å undre oss over universet har vi nå et tall på hvor gammelt det er. Jeg vil bare feire det, forklarer Singh til den britiske avisen Daily Telegraph. Melua, som var medlem av astronomiklubben ved skolen hun gikk på som barn, innrømmer at teksten er feil, og for å glede Singh og andre fysikere har hun laget en alternativ versjon av teksten. Denne sang hun på britisk radio i går. Det nye verset går slik:

«We are 13,7 billion light years from the edge of the observable universe, that’s a good estimate, with well defined error bars, and with the available information I predict that I will always be with you. »

Verset er vitenskaplig korrekt, men litt vanskelig for Melua å synge slik den originale melodien går. Derfor holder Melua seg til det originale og ikke helt korrekte verset, men mener at alt oppstusset rundt verset er til det beste. Det var i grunn ganske bra, for jeg lærte jo hvor langt det er ut til kanten av universet, sa hun etter å ha fremført den nye sangen. Riktig nok skal det sies at det er Meluas produsent Mike Batt som har skrevet hiten «Nine Million Bicycles.»

Hentet fra VG Nett 16. oktober 2005