Arkiv for kategorien 'Nyheter'

Komplett og MPX går sammen

mandag 18. juni 2007

De to største IT-butikkene på nett i Norge, Komplett og MPX, går sammen for å presse Elkjøp.

Komplett og Torp Computing Group, eier av MPX, går sammen. Fusjonen snur markedsbilde for salg av mye IT-produkter i Norge opp ned og skjerper konkurransen både for Elkjøp og en rekke mindre IT-butikker på nett, blant annet PS Data. På papiret er det Komplett som er det overtagende selskapet og det er det også hva angår verdier, men Komplett-sjef Eric Sandtrø påpeker at det er en fusjon. Men Komplett-aksjonærene vil ha 79 prosent av aksjene i det fusjonerte selskapet. Det store spørsmålet er hvor mye superinvestor Stein Erik Hagen har presset på – for han er stor-aksjonær i begge selskapene gjennom sitt investeringsselskap Canica, hvilket tidligere har utløst spekulasjoner om en fusjon. En annen årsak til spekulasjonene er at Komplett og Torp-gruppen holder til vegg i vegg på Kullerød ved Torp Flyplass utenfor Sandefjord.

– Komplett.no og MPX.no skal bestå som to separate og konkurrerende nettbutikker, forteller Sandtrø til digi.no. Begge gjør det bra og vi skal kjære som før.
– Det er først og fremst innkjøpsbetingelser som gjør at vi går sammen, vi må møte de store interasjonale som Elkjøp tettere, påpeker Sandtrø.

Man skal heller ikke slå sammen lager eller noe andre funksjoner i første omgang, forteller Sandtrø – som påpeker at generalforsamlingene først må si ja.

– Vi har nok regnet på en fusjon i begge leire i flere år, så at det kommer nå er litt tilfeldig, forteller Sandtrø.

I tillegg til MPX består Torp av distributøren Itegra og en finanseringsarm for lån til IT-kundene. Det var i sin tid Itegra som overtok Cinet PC. Det nye fusjonerte selskapet vil ha en børsverdi på rundt 2 milliarder kroner og omsette for rundt 5 milliarder i år.

Digi 18.06.2007

Pris fra Tisip

onsdag 28. mars 2007

(Høgskoleavisa i Trøndelag) Morten Flate Paulsen heter den første vinneren av Tisips e-læringspris. Prisen er på 50.000 kroner.

pris_tisip.jpg

Direktør Torleif Hjeltnes overrakte prisen til professor Morten Flate Paulsen under NVU-konferansen i Bergen nylig.

Stiftelsen Tisip har som kjent sitt utspring i Avdeling for informatikk og e-læring ved HiST, og regnes for å være en stor aktør innen e-læringsmiljøet i Norge. Tisip er organisert som en privat fou-stiftelse, og administrerende direktør er Torleif Hjeltnes mens Knut Munkeby er styreleder. Tisip ønsker å stimulere til bruk av e-læring, har opprettet en egen pris for å støtte dette e-læringsmiljøet.
Professor Morten Flate Paulsen ved NKI har i løpet av de siste 20 årene publisert et stort antall bøker, artikler og rapporter om e-læring, både på norsk og engelsk. Priskomiteen mener at Flate Paulsen har gjort et solid forsknings- og utviklingsarbeid innenfor området nettbasert læring.

Sveits invaderte Lichtenstein ved en glipp

lørdag 3. mars 2007

Sveits er ikke kjent for å være blant de mest aggressive militærmaktene, men kom denne uken i skade for å invadere nabolandet Lichtenstein.

Natt til onsdag krysset 170 bevæpnede sveitsiske soldater grensa og rykket hele 2 kilometer inn i det knøttlille fyrstedømmet før fadesen ble oppdaget.
– Det var så mørkt der, medgir en av soldatene i invasjonsstyrken i et intervju med den sveitsiske avisen Blick. De bevæpnede soldatene var ute på nattlig vinterøvelse da de bokstavelig talt gikk for langt, og troppsføreren var lynrask med å blåse retrett da han oppdaget hvor de befant seg. Faren for væpnet kamp var aldri stor, ettersom Liechtenstein med sine 34.000 innbyggere aldri har tatt seg bryet med å opprette noen hær. At landet også tidligere har fått føle nabolandets militærmakt, gjør ikke saken mindre pinlig for den sveitsiske forsvarsledelsen. Under en forblåst vinterøvelse i 1985 regnet det plutselig sveitsiske raketter over Lichtenstein, og utløste brann i den fredede Bannwald-skogen. Sveits måtte betale millioner i erstatning etter rakettangrepet. En talsmann for innenriksdepartementet i Liechtenstein beroliger nabolandet og sier at invasjonen neppe vil få følger.
– Ingen oppdaget engang at soldatene var her. De stormet ikke akkurat fram, støttet av kamphelikoptre, sier talsmannen Markus Amman.

Hentet fra VG Nett 3. mars 2007

Underviser politi i datakriminalitet

torsdag 16. november 2006

(Høgskoleavisa i Trøndelag) Tre ansatte ved HiSTs Avdeling for informatikk og e-læring (AITeL) var nylig ved Politihøgskolen i Oslo og fortalte etterforskerne hvordan elektroniske spor best kan sikres.

politikurs.jpg

Øverst: Lydhøre politifolk fra hele landet ble undervist av dataeksperter fra HiST. Hensikten med kurset var å avdekke og dokumentere datakriminalitet. Til venstre Stein Meisingseth, til høyre står Jostein Lund.

Nederst: Det var AITeLs egen forskningsstiftelse, Tisip, som fikk oppdraget fra Politihøgskolen, men stiftelsen bruker lærekrefter fra AITeL. Foruten Jostein Lund, var høgskolelektor Stein Meisingseth og avdelingsingeniør Øyvind Hallsteinsen med på oppdraget som strakte seg over tre dager.

Det var 14 politifolk fra hele landet, alle spesialister på datakriminalitet, som deltok på kurset. Hovedhensikten var å sette politifolkene bedre i stand til å sikre spor etter kriminalitet, slik at jakten på beviser ikke skal forkludres ved at dataspor slettes uforvarende. Dessuten var det viktig poeng å demonstrere hvor man skal lete, og hvor og hvordan utøveren har forsøkt å skjule sine spor.
– Mange kriminelle kan være ganske kreative når det gjelder å skjule sporene sine, men de fleste som har svin på skogen, tenker ikke engang på at datamaskinen kan bli beslaglagt. Da kan politiet ved et beslag, ganske enkelt gå inn og finne ut hva som har skjedd og sikre beviser. Problemene oppstår når noen bevisst skjuler sporene sine, og det på en måte som gjør det vanskelig å trenge igjennom, sier høgskolelektor Jostein Lund ved AITeL.

Skjuler sine spor
Når politiet har mistanke om at noe kriminelt har skjedd, vil man ofte beslaglegge den mistenktes datamaskin. Dette kan naturligvis ikke skje før etter en rettslig kjennelse, og det er svært viktig at politiet ikke åpner programmer eller starter maskinen uten å vite hva de gjør. Derfor er første bud å ta en kopi av harddisken. Deretter kan politiet jobbe med kopien. Om det senere i retten viser seg at det er tuklet med den originale harddisken, vil eventuelle beviser på noe kriminelt være verdiløst.
– Det blir omtrent som om noen skulle har trampet i blodspor på et åsted. Bevisene er forringet og kanskje ødelagt, og retten vil neppe godkjenne slike bevis. Derfor er det viktig å ha en kopi som man kan jobbe uforstyrret med, sier avdelingsingeniør Øyvind Hallsteinsen.
– Er man en riktig smart skurk, kan man vel legge inn sikkerhetssystemer som politiet ikke kan trenge igjennom?
– Ja. Og jo mer avansert et slikt system er, jo verre er det. Man kan for eksempel lage seg et passord. Er dette passordet på seks-sju-åtte bokstaver, finnes det datakraft som kan knekke koden. Men er passordet på 20 bokstaver eller mer, er kombinasjonene så utallige at det ikke lar seg gjøre. Likevel – har man et passord på 20 bokstaver, er det lite sannsynlig at man husker det. Antakelig er det lagret et sted, og da gjelder det å lete der.
– Knekker virkelig politiet de fleste koder i dag?
– Det tviler jeg sterkt på. Om de møter slike hinder, tror jeg de heller velger å lete etter beviser andre steder, mener Hallsteinsen.

Hvem, hva, hvor?
Den tredje av HiST-lærerne som underviste politiet, høgskolelektor Stein Meisingseth, forteller at polititjenestemennene – og kvinnene – virker ganske proffe. Meisingseth har undervist politifolk før, og mener at innsikten etaten etter hvert har opparbeidet seg, gjør det utrygt å være datakjeltring.
– Alt man gjør på dataskjermen, etterlater spor som finnes et eller annet sted. Om det ikke finnes på maskinen, finnes det kanskje lagret hos internettleverandøren. Spørsmålet er bare hvor man skal lete. De sakene det oftest kan være snakk om, er økonomisk kriminalitet, eller barnepornografi. Det politiet vil finne ut, kan oppsummeres slik:
– Hva er det som er gjort?
– Hvem er det som har gjort det?
– Hvordan er det gjort?

Finner man svar på disse spørsmålene, kan man ofte kunne tegne et bilde for retten, og ikke minst bevise det i form av de elektroniske bevisene, sier Øyvind Hallsteinsen.

Hentet fra Høgskoleavisa i Trøndelag 16. november 2006

Falsk fotoboks imponerer vegvesenet

mandag 2. oktober 2006

(firda.no) Kreative sjeler skremde morgontrøtte bilistar i Sunnfjord. – Eit imponerande stykke arbeid, kommenterer senioringeniør i Statens vegvesen.

falsk_fotoboks.jpg

Det såg ut til å vere Førdes første fotoboks, innretninga som måndag morgon var sett opp langs vegkanten på riksvegen frå Kronborg til Vie, eit par hundre meter frå E39 i Førde.
– Den såg ekte ut, det var mange som bremsa kraftig då dei såg boksen, fortel ein bilførar til firda.no. Han passerte «fotoboksen» på veg til jobb måndag morgon og reagerte instinktivt. Og fotoboksen som slett ikkje var Vegvesenet sin, har gjort inntrykk også innan vegetaten. Der har bilete av fotoboksen gått sin sigersgong på e-post i løpet av måndag.

Imponerande
– Det er gjort eit imponerande stykke arbeid. Den er ganske naturtru, seier senioringeniør Lars Arild Bråtveit i Statens vegvesen region vest, til firda.no. Med base i Stavanger er han blant dei fremste på automatisk trafikkontroll på Vestlandet. Han kjenner ikkje til liknande tilfelle, heller ikkje på landsplan.

Slankare enn våre
– Dimensjonen på boksen er ikkje aller verst. Den verka litt slankare enn boksane våre, og truleg hadde ein boks frå oss vore heilt grå, og gjerne plassert litt nærmare vegen. Men eg har stor forståing for at den kunne sjå ekte ut på førehand, kommenterer Bråstad.

Hentet fra firda.no 2. oktober 2006

Skihopp under lupen

fredag 29. september 2006

(Høgskoleavisa i Trøndelag) Atle Nes har i tre år forsket på skihoppere, med det mål for øye å forbedre stadiet fra sats til svevefase. Noe som i realiteten tar 0,7 sekunder av et gjennomsnittlig skihopp.

skijumper.jpg

I sitt arbeid med doktorgraden har Atle Nes analysert store mengder med billedfiler for å kartlegge den lille biten av et skihopp som gjelder overgangen fra sats til svev. Målet er at trenere kan bruke hans viten til å trene opp skihoppere til å komme i svevefasen på riktig måte og på riktig tidspunkt. Nes er tilknyttet Avdeling for informatikk og e-læring (AITeL) ved HiST og samarbeider med bevegelsessentret på NTNU.

Datahopp
– På NTNU har de gode metoder for å måle innendørs hopp. Jeg har målt hopperen i Granåsen, utendørs. Det blir et riktigere bilde av hvordan et skihopp gjøres, forteller Nes, som har utviklet et utendørssystem hvor han filmer skihopperne med flere kameraer samtidig. Skihopperen er utstyrt med hoppdresser som har reflekser markert på ulike steder på kroppen for å kunne se nøyaktig hvordan de beveger seg.
– Vi kan anslå med fem centimeters avvik hvordan hopperen beveger seg. Det er hastigheten på kameraene og oppløsningen som avgjør hvor nøyaktig våre målinger blir, forteller Nes som har fått hjelp av fagpersoner på Bygg og miljø til å måle opp topografien i Granåsen.
– De stilte med landmålingsutstyr og hjalp meg med å finne ut hvor de forskjellige koordinatene må ligge i terrenget for at jeg skulle være istand til å utføre nøyaktige beregninger, sier Nes og viser oss en data-animert 3D modell som han bruker i sine beregninger. Både skibakken og hoppere er lagt inn i et dataprogram og gjør det mulig å observere svevet fra alle ønskelige vinkler.

Rotasjon
Vi får være med i Granåsen og observere hvordan feltstudiene skjer. Atle Nes sprinter opp og ned trappene i bakken med utstyr. Deretter klatrer han høyt opp i en mast for å få kameraet i ønsket posisjon. Kabler trekkes og alt kobles til en datamaskin for å få med seg hver minste bevegelse hopperne fra Heimdal videregående skole gjør idet de forlater hoppkanten. Med seg i bakken har han veildere fra AITeL og en veileder tilknyttet Statoil. Statoil er interessert i å se om utstyret kan brukes til prosjekter innen deres bransje.
– En liten rotasjon med kroppen eller en arm kan ha utslag på hoppet, forklarer Nes, mens han stadig sjekker at alt utstyret fungerer som det skal.
– Utendørsutstyret vi har utviklet er både billigere og mer mobilt enn det de bruker innendørs, men det skal være like nøyaktig, sier Nes. Hopper på hopper suser utfor hoppkanten og blir lagret i doktorgradskandidatens datamaskin.
– Hopperne kan ikke hoppe så mange hopp på én dag, så det er viktig at jeg får med meg mest mulig data når jeg først har anledning, forteller Nes.
– Mine studier kan brukes for å gjøre middelmådige hoppere bedre. Dette er i realiteten en bevegelsesanalyse av mennesker med videokameraer, forteller Nes som om et år skal legge frem sin doktoravhandling om emnet.

Hentet fra Høgskoleavisa i Trøndelag 29. september 2006

Bompenger for å verne bomstasjon

torsdag 21. september 2006

(TV2 Nettavisen) Sokn bomstasjon skal vernes, trolig med bompenger.

Staten har bestemt at innkrevingsbodene på Sokn bomstasjon skal vernes. Nå må trolig ombyggingen finansieres med nettopp bompenger. Etter at det kom vedtak om å verne i stedet for å fjerne den mye omtalte bomstasjonen på Sokn i Rogaland, trengs det nå 4,25 millioner kroner for å endre arealet rundt stasjonen. Disse millionene skal nå hentes fra bompenger som brukerne av bomstasjonen på Rennesøy alt lagt igjen i bodene før den ble nedbetalt 28. juli i år.

– Vi i styret sa nei til å bruke av bompengene til å endre og sikre arealet rundt bomstasjonen, opplyser styreformann Fredrik Wendt i Tungenes Ferjeterminal til Stavanger Aftenblad. Selskapet har hatt ansvaret med å kreve inn penger på sambandet som flere ganger kom i medias søkelys i sommer da de krevde inn penger etter at bilistene hadde betalt inn 1,5 milliarder i bompenger siden 1992. For Stortinget ville nemlig ha startkapital til et nytt veiprosjekt. Wendts svar ble videresendt til Vegdirektoratet som konkluderte med at det var helt riktig å bruke av bompengene til dette formålet. Det helt vanlig praksis, og lovpålagt, at det skal kreves inn så mye penger ekstra at en har til å takle utgifter som kommer.

Hentet fra TV2 Nettavisen 21. september 2006.

Her er verdens største webside

tirsdag 12. september 2006

(Dagbladet) 17 milliarder ganger jordas overflate.

Mannen bak websiden The Deep Sky Frontier hører ikke til dem som mener at smått er godt. Han har like godt laget en webside med et teoretisk flateinnhold 17 milliarder ganger større enn jordas. The Deep Sky Frontier måler 9 kvadrillioner piksler i bredden og 9 kvadrillioner piksler i høyden, eller totalt 8.100.000.000.000.000.000.000.000.000.000 piksler – matematisk forkortet til 8.1×10^30.

500.000 år
Sida er så stor at hvis du setter markøren på nedoverpila i nettleserens scrollefelt, tar det deg 500.000 år å scrolle ned hele sida. Du må faktisk holde museknappen nede i syv ganger din sannsynlige levealder for å flytte markøren i scrollefeltet en eneste, fattig piksel nedover. Ser du nøyere på bildet, ser du at det du kanskje trodde var støv på skjermen, faktisk er en mengde små stjerner. Hvis du kunne se hele bakgrunnsbildet med stjerner som repeteres i det uendelige (nesten) ettersom du scroller over websiden, inneholder det 5.4e28 stjerner – en million ganger så mange stjerner som det finnes i vårt observerbare univers. En tur fra øvre venstre til nedre høyre hjørne er på 4.1985613 x 10^9 kilometer. (Den turen kan du bare ta med nettleseren Firefox.) The Deep Sky Frontier er stor, med andre ord. Den ansvarlige for siden er ikke spesielt opptatt av publisitet, men gjemt i kildekoden fant Dagbladet.no en hilsen fra vedkommende som sannsynligvis er universets skaper.

Hemmelig hilsen

«I am here. I hope you find me.» lyder den bortgjemte hilsenen langt ute et sted i side-universet, underskrevet Jonas Callans Schaffer. (Du kan «reise» til hilsenen du også, ved å åpne websiden, trykke ctrl+f og søke etter «i am here».) Den eneste personen med navnet Jonas Callans Schaffer som dukker opp i et Google-søk, er en 23-årig informatiker fra Fayetteville, Arkansas i USA. Høyst sannsynlig er han mannen bak det mest gigantiske som er laget av et menneske noen gang – om enn virtuelt.

Hydrogenatom
Det finnes forøvrig flere velvoksne websider. Denne, med en skalamodell av radiusen til hydrogenatomet, der elektronet er en piksel stort og forholdsmessig korrekt plassert i forhold til protonet, er 17 kilometer bred (og ville vært dobbelt så bred hvis den viste hele diameteren til atomet).

Hentet fra Dagbladet 12. September 2006

Volvo på EM-arenaen

fredag 11. august 2006

(BilNorge) Du la kanskje merke til den dersom du fulgte gullkastet til Andreas Thorkildsen i Gøteborg – en liten Volvo som beveget seg på gressmatta. Det var ingen tilfeldig lekebil som hadde forvillet seg inn på stadion.

mini_volvo.jpg

Volvo har nemlig levert fire krympede 1:5 skala biler av XC90 til den svenske EM-arrangøren. Bilene frakter spyd, slegger og diskoser fra landingsplassen tilbake til utøveren raskt og effektivt. De fire fjernstyrte modellbilene er utviklet av selskapet Nordic Sport og drives av en 2-hesters elektrisk motor. Egenskapene er ganske imponerende, de kan bære fire diskoser eller tre spyd, alternativt to slegger. Med to slegger om bord veier lasten alene 14 kg. Likevel klarer de små bilene å bevege seg i en hastighet på 20 km/t over gresset på Ullevi. Selv om bilene gjør en god jobb under mesterskapet, har ikke Volvo noen videre produksjonsplaner.

Hentet fra BilNorge 11. august 2006.

Bestemor gjemte rakettrampe

fredag 30. juni 2006

(Adresseavisen) Bestemor leverte inn utskytningsrampe for raketter.

Et amnestiprogram i Canada som skal få folk til å levere inn sine ulovlige våpen, har nå resultert i at en bestemor har levert en utskytningsrampe for raketter.

Turte ikke kaste den
Kvinnen hadde hatt rampen gjemt på loftet siden 1973 av redsel for konsekvensen det ville få å prøve å bli kvitt den. Hun og mannen hadde funnet utskytningsrampen i huset da de kjøpte det og hadde siden det ikke fortalt noen om det.

Bruksanvisningen er med
– Utskytningsrampen eri orden og fremdeles brukbar. I tillegg skal bruksansvisningen på engelsk og fransk følge med, opplyser Royal British Columbia Police til CBC News.

Leverer inn ulovlig våpen
Totalt har innbyggerne i provinsen British Columbia levert inn rundt 1 090 våpen, gjennom de tre første ukene av denne månedens våpeninnleverings-amnesti.

Hentet fra Adresseavisen 30. juni 2006