Arkiv for januar 2004

Retting i jula?

torsdag 29. januar 2004

(Høgskoleavisa i Trøndelag) Skal lærerne ved HiST bruke juleferien til å rette eksamensoppgaver? Det er det ene spørsmålet som høgskolelektor Walter Keim stiller etter at treukersfristen for å rette eksamen ble innskjerpet. Det andre spørsmålet er: hvem står for innskjerpelsen?

Da Walter Keim kom tilbake til jobben etter å ha feiret jul, fikk han seg en ubehagelig overraskelse. Det viste seg at fristen for å levere sensur på juleeksamen var forkortet fra15 til 12 dager ­ i hvert fall slik Keim ser det.
– Først trodde jeg ærlig talt det var en vits. I fjor var for eksempel eksamen den 13. desember, og sensurfristen var satt til 17. januar. Men i år oppdaget jeg til min forbauselse at sensuren på eksamen den 12. desember, var 9. januar. Det gir bare 12 virkedager til å gi studentene den sensuren de har krav på, og det gjør ikke saken bedre at datoen for sensur først kom meg i hende 2. januar, sier Keim. Bakgrunnen for Keims reaksjon er at i følge Lov om universiteter og høgskoler har studentene krav på få eksamensresultatet tre uker etter avlagt eksamen. Disse tre ukene har alltid blitt regnet som 15 virkedager, men slik jula falt i år, blir det altså bare 12 virkedager, etter Keims synspunkt. Han henvendte seg muntlig til Høgskoleadministrasjonen for å få vite bakgrunnen for forandringen, og fikk til svar at dette var bestemt av Undervisnings- og forskningsdepartementet. Keim sendte umiddelbart en klage til departementet, via sin avdeling AITeL og HiST. Han understreker at han har stor forståelse for studentenes ønske om å få sensuren til rett tid, og at han i kontakt med Studentenes Landsforbund har møtt stor forståelse for situasjonen mange lærere kommer i når tida for å gi sensur blir så kort.

Ønsker innsyn
– Jeg ønsket imidlertid å få vite hva departementets instruks gikk ut på, slik at jeg kunne finne ut hva bakgrunnen var for at denne måten å regne dager på med ett var forandret. I brevet jeg da fikk fra høgskoleadministrasjonen, er ikke departementets eventuelle beslutning nevnt med et eneste ord. Derfor har jeg nå bedt UFD om innsyn i kommunikasjonen mellom UFD og HiST i denne saken. Siden det er så uklart hvem som egentlig står bak innskjerpingen, mener jeg at jeg har rett til å få vite hvem som har bestemt at fristen skal forandres, sier Keim.
I svarbrevet Keim fikk fra Høgskoleadministrasjonen, sier man seg slett ikke uenig i at treukersfristen burde kunne forlenges med antall bevegelige helligdager i juleferien. Man mente imidlertid at saken ville stå sterkere dersom den ble fremmet gjennom Universitets- og høgskolerådet, i stedet for på vegne av én høgskole eller en enkelt ansatt. Keim henvendte seg til UHR, og i brevet han har mottatt fra derfra får Keim til svar bl.a. at «Når det gjelder arbeidsbelastning for den enkelte arbeidstaker, er det en sak mellom arbeidstaker, fagforening og institusjon».
– Jeg føler at jeg går på Kafkask vis i byråkratiets irrganger. Når det gjelder viljen til å ta vare på mine rettigheter som arbeidstaker, ser jeg på UHR som et supperåd. Jeg ønsker derfor å henvende meg direkte til UFD i denne saken, og venter nå spent på svaret derfra, sier Keim.
-Jeg forstår fortsatt ikke hvorfor sensurfristen er innskjerpet, og jeg forstår ikke hvorfor det skal være så vanskelig å få innsyn i saksdokumentene. Jeg får si med Sokrates: Jeg forstår bare at jeg ingen ting forstår, sier Walter Keim.

Ikke innskjerping
Rådgiver Leif Ingar Finborud ved Høgskoleadministrasjonen på HiST avviser at det har blitt foretatt noen innskjerping av sensurfristene, og at det følgelig heller ikke har vært noen brevveksling eller annen kommunikasjon med UFD om saken.
– Det vi har å forholde oss til, er Lov om universitet og høgskoler, og den er helt klar på dette punktet. Ordlyden er ikke til å misforstå, og det finnes ingen hjemmel for å plusse på bevegelige hellligdager. Heller ikke i professor Bernts kommentarer til loven står det noe om at en kan regne om til virkedager, sier Finborud. Han mener at om man først begynner å regne om til virkedager, vil dette kunne skape presedens i forhold til bevegelige helligdager i vårsemesteret, og at det da virkelig kan spøke for vitnemålet for studentene. Studentenes Landsforbund gikk i 2002 krast ut og anbefalte å saksøke utdanningsinstitusjoner som ikke overholdt sensurfristene, og Finborud ser ikke bort fra at dette har ført til en viss frykt for at det vil gli ut dersom man først begynner å strekke muligheten for å regne om til virkedager.
– Jeg sitter akkurat nå og forsøker å finne ut om det har vært noen kontakt med departementet i saken, men siden ingen innskjerpelse som sagt er foretatt, kan det synes som om det kreves innsyn i dokumenter som ikke finnes. Hvordan dette har vært praktisert ved de ulike avdelingene har vi ikke kjennskap til. Det har ikke vært noe tema som har nådd oss, i og med at vi ikke har fått noen klager, sier Finborud. Han uttrykker forståelse for at det kan være ergelig når sensurfristen går ut over juleferien, men mener det var et sammenfall av uheldige omstendigheter i år. Finborud lover at Walter Keim skal få svar på sitt brev så fort det lar seg gjøre.

Hentet fra Høgskoleavisa i Trøndelag 29. januar 2004

Hval sprakk i storby

torsdag 29. januar 2004

(VG Nett) Under transport gjennom en trafikkert bygate, eksploderte den 60 tonn tunge hvalen.

Den 17 meter lange spermhvalen ble fraktet på et langt vogntog da bevegelsene trolig skapte indre uro i kadaveret. Den råtnende giganten eksploderte og spredte blod, kjøttrester og innvoller ut over butikkvinduer, scootere og biler langs den travle gaten i den taiwanske havnebyen Tainan. Hvalen som ble funnet på en strand i den sørvestre delen av Taiwan, i provinsen Yunlin, 17. januar, var på vei til National Cheng Kung University for obduksjon da den eksploderte mandag. Forråtnelsesprosessen skal ha utviklet gasser som fikk giganten til å eksplodere og bli det som kanskje må kalles hvaltraktert.

Hentet fra VG Nett 29. januar 2004