Flervalgstester: Hjemme – borte – uavgjort?

(Høgskoleavisa i Trøndelag) Konferansen om flervalgstester viste modeller der de som tipper og håper på flaksen ikke har mulighet til å nå opp på karakterskalaen.

Jarle Larsen og Svend Andreas Horgen fra AITeL, ved HiST, ønsker et bredere engasjement fra flere om flervalgstester. Ved å arrangere en konferanse om temaet fikk de frem mange synspunkter. Høgskolen i Sør-Trøndelag avholdt nylig en nasjonal konferanse om bruk av automatiserte tester i læringsprosessen. Automatiserte tester – flervalgstester – multiple choice er noen av navnene som brukes på testene. Slike tester blir brukt på forskjellige måter rundt omkring på de ulike læresteder i videregående og høyere utdanning. Konferansen favnet bredt og dro til seg kursdeltakere fra det ganske land. En av foredragsholderne var amanuensis Trond Andersen fra NTNU. Andersen har i flere år brukt krypterte svarskjemaer for å begrense juks.
– Jeg har utarbeidet mine tester selv. Jeg har laget en kryptering som gjør at kryssemønsteret blir ulikt for den enkelte student. Dette gjør det vanskeligere å se hva den enkelte svarer og derved mindre sjanse til å jukse. Mitt rettearbeide er lettere og studentene får en nesten umiddelbar sensur. Dessuten er det umulig å klage annet enn på oppgavesettet, derved bare én klagebehandling, forteller Andersen.
– Jeg har selv lagt inn poengfordelingen på de ulike svarene. Svarer en helt rett kan en få for eksempel tre og en halv, neste rett to, mens de som er helt på jordet og tipper helt feil får minus to. Sånn sett kan de som bare tipper få minus poeng, men det blir rundet opp til null, sier Andersen.
– Jeg ser mange muligheter for flervalgstester i fremtiden. For eksempel kan eksamen og prøver arrangeres utenom faste tider. En kan også ta opptaksprøve til enkelte studier ved bruk av flervalgstester. Med dagens krav om tettere oppfølging av studentene gjennom studiet må vi ha mer effektivisering og da er flervalgstester et bra tiltak, sier Andersen.
– Vi har jobbet i tre år med å utarbeide et verktøy for flervalgstester, forteller høgskolelektor Jarle Larsen ved Avdeling for informatikk og e-læring (AITeL).
– Vi har laget et verktøy som ennå ikke er godt nok, men som vi har stort håp om at det skal bli det. Disse testene kan si noe om studentenes kompetanse. Vi ønsker å utvikle testene slik at vi får mulighet til å legge inn bilder, lyd, lenker, noter og eller hva man behøver i de enkelte fagene, sier Larsen.
– Vi er teknologer og derfor må vi ha med oss pedagoger for at dette skal bli et komplett verktøy for studenter. Slike tester kan bidra til å forsterke læringsprosessen. Vi har fått en veldig positiv oppslutning her ved HiST, sier høgskolelektor Svend Andreas Horgen, han også fra AITeL. Horgen var en av foreleserne og snakket om bruk av automatiserte tester på en kreativ måte i læringsprosessen.

Hentet fra Høgskoleavisa i Trøndelag 7. juni 2006