Skihopp under lupen

(Høgskoleavisa i Trøndelag) Atle Nes har i tre år forsket på skihoppere, med det mål for øye å forbedre stadiet fra sats til svevefase. Noe som i realiteten tar 0,7 sekunder av et gjennomsnittlig skihopp.

skijumper.jpg

I sitt arbeid med doktorgraden har Atle Nes analysert store mengder med billedfiler for å kartlegge den lille biten av et skihopp som gjelder overgangen fra sats til svev. Målet er at trenere kan bruke hans viten til å trene opp skihoppere til å komme i svevefasen på riktig måte og på riktig tidspunkt. Nes er tilknyttet Avdeling for informatikk og e-læring (AITeL) ved HiST og samarbeider med bevegelsessentret på NTNU.

Datahopp
– På NTNU har de gode metoder for å måle innendørs hopp. Jeg har målt hopperen i Granåsen, utendørs. Det blir et riktigere bilde av hvordan et skihopp gjøres, forteller Nes, som har utviklet et utendørssystem hvor han filmer skihopperne med flere kameraer samtidig. Skihopperen er utstyrt med hoppdresser som har reflekser markert på ulike steder på kroppen for å kunne se nøyaktig hvordan de beveger seg.
– Vi kan anslå med fem centimeters avvik hvordan hopperen beveger seg. Det er hastigheten på kameraene og oppløsningen som avgjør hvor nøyaktig våre målinger blir, forteller Nes som har fått hjelp av fagpersoner på Bygg og miljø til å måle opp topografien i Granåsen.
– De stilte med landmålingsutstyr og hjalp meg med å finne ut hvor de forskjellige koordinatene må ligge i terrenget for at jeg skulle være istand til å utføre nøyaktige beregninger, sier Nes og viser oss en data-animert 3D modell som han bruker i sine beregninger. Både skibakken og hoppere er lagt inn i et dataprogram og gjør det mulig å observere svevet fra alle ønskelige vinkler.

Rotasjon
Vi får være med i Granåsen og observere hvordan feltstudiene skjer. Atle Nes sprinter opp og ned trappene i bakken med utstyr. Deretter klatrer han høyt opp i en mast for å få kameraet i ønsket posisjon. Kabler trekkes og alt kobles til en datamaskin for å få med seg hver minste bevegelse hopperne fra Heimdal videregående skole gjør idet de forlater hoppkanten. Med seg i bakken har han veildere fra AITeL og en veileder tilknyttet Statoil. Statoil er interessert i å se om utstyret kan brukes til prosjekter innen deres bransje.
– En liten rotasjon med kroppen eller en arm kan ha utslag på hoppet, forklarer Nes, mens han stadig sjekker at alt utstyret fungerer som det skal.
– Utendørsutstyret vi har utviklet er både billigere og mer mobilt enn det de bruker innendørs, men det skal være like nøyaktig, sier Nes. Hopper på hopper suser utfor hoppkanten og blir lagret i doktorgradskandidatens datamaskin.
– Hopperne kan ikke hoppe så mange hopp på én dag, så det er viktig at jeg får med meg mest mulig data når jeg først har anledning, forteller Nes.
– Mine studier kan brukes for å gjøre middelmådige hoppere bedre. Dette er i realiteten en bevegelsesanalyse av mennesker med videokameraer, forteller Nes som om et år skal legge frem sin doktoravhandling om emnet.

Hentet fra Høgskoleavisa i Trøndelag 29. september 2006

Mer opptak i Granåsen

IMAGE_00022.jpg

For andre dag var det tidlig opp og til Granåsen hoppbakke for å filme skihopp til doktorgraden. Nok en dag med svette og kabelutrulling og kamerakonfigurering. Også idag var norges hoppelite samlet i bakken, og det ble noen flotte opptak. Fikk forresten høre at K-120 bakken her er norges eneste storbakke med plastdekke. For uinvidde kan det nevnes at K-90 er normalbakke og så har man skiflyvningsbakke der man kan hoppe atskilling lengre. Bjørn Einar Romøren, som også var tilstede idag, har hoppet skiflyvning hele 239 meter i Planica, Slovenia. Han falt førovrig idag – det er det første fallet jeg har sett her – og det så ikke spesielt godt ut å lande på plasten. På formiddagen var det så mye vind at resten av hoppingen ble utsatt til klokken 18 – lenge til altså. Til lunsj klarte jeg å kjøre meg fast i trafikkork på Ravnkloa – hadde glemt kongen og dronningen kom på signingsferd – jeg skulle jo bare ha meg en baguett! Etterpå måtte jeg sitte barnevakt for kameraene og kalibreringsballene fra 12 til 18 – seks timer. Det er lenge å stirre ut i lufta! Dataresultatene får veie opp for det – mye bra! Nok en gang takk for hjelpen Jan. Den nye kameraposisjonen i lysmasta gjorde susen selv om det var mye ekstra slit å montere et kamera oppe i den.

Se video av gærningene sette utfor her (6 MByte XviD)

Opptak i Granåsen

IMAGE_00002.jpg

Idag våknet jeg allerede klokken 6. Kroppen visste at idag skulle det gjøres synkroniserte video-opptak i Granåsen hoppbakke. Jeg la hodet tilbake på puten og trodde jeg hadde sovet minst en time, mens det egentlig bare hadde gått et par minutter. Slik gjentok det seg noen ganger. Det var derfor ikke uten grunn at jeg var tidlig igang i bakken idag. På vei med bil opp til bakken passerte jeg to regnskyer, som fikk meg til å revurdere dagens planer. Elektronikk og kamera tåler som kjent ikke vann, og dersom det plaskregner må jeg jo bare dekke dem med plastposer og da får jeg ikke filmet noenting. Men så kom jeg fram og det var ikke så verst likevel, så da var det bare å sette igang å strekke kabel. Det er et blodslit! Jeg har 3 x 400 meter optisk fiber, 2 x 200 meter coax kabel, 4 x 25 meter strømkabler, 20 håndballer som må plasseres ut og kameraer som må monteres opp. Det tar sånn ca. 1,5 time å rigge alt og det blir altså ikke få turer opp og ned i bakken. Idag forsøkte vi i tillegg å montere et kamera oppe i en høy lysmast. Så jeg har lekt apekatt høyt over bakken i tillegg. Da kan du fint legge på en time til med blodslit. En stor takk til min veileder Jan som har hjulpet meg i hele dag.

Hvis du lurer på hvorfor jeg gjør dette er det enkle svaret at det er for å få data til doktorgraden min, som handler om 3D motion capture av skihoppere. Idag har jeg filmet norges hopplandslag og hilst på treneren Mika Kojonkoski (finnen) igjen. Det var også et lag fra Heimdal videregående skole som vi er blitt kjent med etter noen turer der oppe. Ingen datt idag heller – de er råflinke. Jeg skjønner ikke at de tør sette utfor, men de tenkte sikkert det samme om meg oppe i masten. Dagens mål ble iallefall nådd – jeg fikk tatt endel synkrone opptak av skihopp. Forhåpentligvis kan dette datagrunnlaget brukes til å studere 3D posisjon til armer og bein – og dermed styre en 3D modell av skihopperen i en virtuell hoppbakke. Tiden vil vise dette. Vi fortsetter iallefall imorgen. Nå er jeg bare nødt til å hvile ut. Det har vært mye trim idag for en datamann.

Granåsen hoppbakke

IMAGE_00011.jpg

Her ser dere Granåsen hoppbakke i Trondheim hvor jeg var igår for å lete etter referansepunktene mine. I vinter hadde jeg lånt en metalldetektor, men det var det håpløst siden det var 2 meter snø på kulen der jeg har banket ned metallboltene mine. Det viste seg at to bolter var gravd vekk av Trondheim bydrift siden ifjor. Håper dette ikke vil ha noen merkbar innvirkning på nøyaktigheten på mine målinger der oppe.