For andre dag var det tidlig opp og til Granåsen hoppbakke for å filme skihopp til doktorgraden. Nok en dag med svette og kabelutrulling og kamerakonfigurering. Også idag var norges hoppelite samlet i bakken, og det ble noen flotte opptak. Fikk forresten høre at K-120 bakken her er norges eneste storbakke med plastdekke. For uinvidde kan det nevnes at K-90 er normalbakke og så har man skiflyvningsbakke der man kan hoppe atskilling lengre. Bjørn Einar Romøren, som også var tilstede idag, har hoppet skiflyvning hele 239 meter i Planica, Slovenia. Han falt førovrig idag – det er det første fallet jeg har sett her – og det så ikke spesielt godt ut å lande på plasten. På formiddagen var det så mye vind at resten av hoppingen ble utsatt til klokken 18 – lenge til altså. Til lunsj klarte jeg å kjøre meg fast i trafikkork på Ravnkloa – hadde glemt kongen og dronningen kom på signingsferd – jeg skulle jo bare ha meg en baguett! Etterpå måtte jeg sitte barnevakt for kameraene og kalibreringsballene fra 12 til 18 – seks timer. Det er lenge å stirre ut i lufta! Dataresultatene får veie opp for det – mye bra! Nok en gang takk for hjelpen Jan. Den nye kameraposisjonen i lysmasta gjorde susen selv om det var mye ekstra slit å montere et kamera oppe i den.

Se video av gærningene sette utfor her (6 MByte XviD)

Idag våknet jeg allerede klokken 6. Kroppen visste at idag skulle det gjøres synkroniserte video-opptak i Granåsen hoppbakke. Jeg la hodet tilbake på puten og trodde jeg hadde sovet minst en time, mens det egentlig bare hadde gått et par minutter. Slik gjentok det seg noen ganger. Det var derfor ikke uten grunn at jeg var tidlig igang i bakken idag. På vei med bil opp til bakken passerte jeg to regnskyer, som fikk meg til å revurdere dagens planer. Elektronikk og kamera tåler som kjent ikke vann, og dersom det plaskregner må jeg jo bare dekke dem med plastposer og da får jeg ikke filmet noenting. Men så kom jeg fram og det var ikke så verst likevel, så da var det bare å sette igang å strekke kabel. Det er et blodslit! Jeg har 3 x 400 meter optisk fiber, 2 x 200 meter coax kabel, 4 x 25 meter strømkabler, 20 håndballer som må plasseres ut og kameraer som må monteres opp. Det tar sånn ca. 1,5 time å rigge alt og det blir altså ikke få turer opp og ned i bakken. Idag forsøkte vi i tillegg å montere et kamera oppe i en høy lysmast. Så jeg har lekt apekatt høyt over bakken i tillegg. Da kan du fint legge på en time til med blodslit. En stor takk til min veileder Jan som har hjulpet meg i hele dag.

Hvis du lurer på hvorfor jeg gjør dette er det enkle svaret at det er for å få data til doktorgraden min, som handler om 3D motion capture av skihoppere. Idag har jeg filmet norges hopplandslag og hilst på treneren Mika Kojonkoski (finnen) igjen. Det var også et lag fra Heimdal videregående skole som vi er blitt kjent med etter noen turer der oppe. Ingen datt idag heller – de er råflinke. Jeg skjønner ikke at de tør sette utfor, men de tenkte sikkert det samme om meg oppe i masten. Dagens mål ble iallefall nådd – jeg fikk tatt endel synkrone opptak av skihopp. Forhåpentligvis kan dette datagrunnlaget brukes til å studere 3D posisjon til armer og bein – og dermed styre en 3D modell av skihopperen i en virtuell hoppbakke. Tiden vil vise dette. Vi fortsetter iallefall imorgen. Nå er jeg bare nødt til å hvile ut. Det har vært mye trim idag for en datamann.

Her ser dere Granåsen hoppbakke i Trondheim hvor jeg var igår for å lete etter referansepunktene mine. I vinter hadde jeg lånt en metalldetektor, men det var det håpløst siden det var 2 meter snø på kulen der jeg har banket ned metallboltene mine. Det viste seg at to bolter var gravd vekk av Trondheim bydrift siden ifjor. Håper dette ikke vil ha noen merkbar innvirkning på nøyaktigheten på mine målinger der oppe.