Skihopp under lupen

(Høgskoleavisa i Trøndelag) Atle Nes har i tre år forsket på skihoppere, med det mål for øye å forbedre stadiet fra sats til svevefase. Noe som i realiteten tar 0,7 sekunder av et gjennomsnittlig skihopp.

skijumper.jpg

I sitt arbeid med doktorgraden har Atle Nes analysert store mengder med billedfiler for å kartlegge den lille biten av et skihopp som gjelder overgangen fra sats til svev. Målet er at trenere kan bruke hans viten til å trene opp skihoppere til å komme i svevefasen på riktig måte og på riktig tidspunkt. Nes er tilknyttet Avdeling for informatikk og e-læring (AITeL) ved HiST og samarbeider med bevegelsessentret på NTNU.

Datahopp
– På NTNU har de gode metoder for å måle innendørs hopp. Jeg har målt hopperen i Granåsen, utendørs. Det blir et riktigere bilde av hvordan et skihopp gjøres, forteller Nes, som har utviklet et utendørssystem hvor han filmer skihopperne med flere kameraer samtidig. Skihopperen er utstyrt med hoppdresser som har reflekser markert på ulike steder på kroppen for å kunne se nøyaktig hvordan de beveger seg.
– Vi kan anslå med fem centimeters avvik hvordan hopperen beveger seg. Det er hastigheten på kameraene og oppløsningen som avgjør hvor nøyaktig våre målinger blir, forteller Nes som har fått hjelp av fagpersoner på Bygg og miljø til å måle opp topografien i Granåsen.
– De stilte med landmålingsutstyr og hjalp meg med å finne ut hvor de forskjellige koordinatene må ligge i terrenget for at jeg skulle være istand til å utføre nøyaktige beregninger, sier Nes og viser oss en data-animert 3D modell som han bruker i sine beregninger. Både skibakken og hoppere er lagt inn i et dataprogram og gjør det mulig å observere svevet fra alle ønskelige vinkler.

Rotasjon
Vi får være med i Granåsen og observere hvordan feltstudiene skjer. Atle Nes sprinter opp og ned trappene i bakken med utstyr. Deretter klatrer han høyt opp i en mast for å få kameraet i ønsket posisjon. Kabler trekkes og alt kobles til en datamaskin for å få med seg hver minste bevegelse hopperne fra Heimdal videregående skole gjør idet de forlater hoppkanten. Med seg i bakken har han veildere fra AITeL og en veileder tilknyttet Statoil. Statoil er interessert i å se om utstyret kan brukes til prosjekter innen deres bransje.
– En liten rotasjon med kroppen eller en arm kan ha utslag på hoppet, forklarer Nes, mens han stadig sjekker at alt utstyret fungerer som det skal.
– Utendørsutstyret vi har utviklet er både billigere og mer mobilt enn det de bruker innendørs, men det skal være like nøyaktig, sier Nes. Hopper på hopper suser utfor hoppkanten og blir lagret i doktorgradskandidatens datamaskin.
– Hopperne kan ikke hoppe så mange hopp på én dag, så det er viktig at jeg får med meg mest mulig data når jeg først har anledning, forteller Nes.
– Mine studier kan brukes for å gjøre middelmådige hoppere bedre. Dette er i realiteten en bevegelsesanalyse av mennesker med videokameraer, forteller Nes som om et år skal legge frem sin doktoravhandling om emnet.

Hentet fra Høgskoleavisa i Trøndelag 29. september 2006