Valentins dag
mandag 14. februar 2005
Er du en av dem som mener valentinsdag er smakløst amerikansk og ikke mer enn et kommersielt påskudd? Da må du tro om igjen. Tradsjonen har røtter i romernes ville fruktbarhetsfester.
Den 14. februar æret romerne Juno, som var dronningen over de romerske gudene. Hun representerte kvinner og ekteskap. I det antikke Roma var dette den offisielle starten på våren. Dagen etter startet Lupercaliafestivalen, som var en fruktbarhetsfeiring av Faunus, den romerske guden for jordbruk, i tillegg til de romerske grunnleggerne Romulus og Remus. Historien sier at Pave Gelasius i år 498 bestemte at den 14. skulle være St. Valentins dag. Det romerske elskovslotteriet ble dømt ukristelig og forbudt, og dagen skulle stå i presten og martyren Valentins navn.
Problemet er bare at det er flere helgener ved navn Valentin som er assosiert med denne dagen. Faktisk var navnet Valentin så populært i middelalderen at minst 50 kristne martyrer het det. Forvirringen ble etter hvert så stor at den katolske kirken strøk St. Valentins dag fra sin kalender i 1969.
Tradisjonen med St. Valentins dag har ikke vart lenge i Norge. De første spede forsøkene kom i butikkhyllene i 1993: Små søte kort, bamser og hjerter dukket opp i begynnelsen av februar. I 1995 hev posten seg på trenden og lagde en stor reklamekampanje. Dette skulle få nordmenn til å sende søte postkort til 14. februar.
Referanser: forskning.no
Coca-Colas eksklusive flaskevann Dasani er laget av vann tappet rett fra springen. For en flaske med Dasani må du ut med 1,4 euro, det vil si litt i overkant av 12 norske kroner. Samme mengde via vannkranen koster rundt 41 øre. Samme fremgangsmåte bruker selskapet i Norge i forbindelse med BonAqua. BonAqua markedsføres som det rene og velsmakende alternativet. Men i motsetning til konkurrentene Imsdal og Olden, er ikke Coca-Colas variant kildevann. For det kullsyreholdige vannet kommer fra et tapperi på Lørenskog, som igjen henter vannet fra Nedre Romerike Vannverk.
Vitenskapsjournalist Stefan Klein, tidligere redaktør i Der Spiegel, besluttet å samle all tilgjengelig forskning på området lykke. Fra det vitenskapelige materialet har han trukket noen konklusjoner og samlet dem i boka Lykkeformelen. I den vestlige verden er det mange som mener at mennesket har behov for å slippe ut litt damp og komme med sterke negative utbrudd. Ingen forskning støtter denne teorien. Hjernen din er utformet på en helt annen måte. Sinne, i likhet med smerte, er følelser som får sin næring av oppmerksomhet. Jo mer fokus du har på de negative følelsene, desto mer vil de spille en aktiv rolle i livet ditt, sier Klein. Legg merke til de positive følelsene da du sto opp, drakk kaffe, gikk en tur, kysset kjæresten etc. De fleste blir svært overrasket over hvor mange gode øyeblikk de har i løpet av en dag. Det er en utbredt misoppfatning at lykke kommer i tider med ferie og avslapning. All forskning viser at kroppen din er laget for aktivitet. Lediggang over tid gjør deg rastløs og deprimert. Gi hjernen og kroppen din varierte aktiviteter.