Dag 1: Mo i Rana – Brønnøysund

Rutebeskrivelse:
E6 Mo i Rana – Finneidfjord
RV808 Finneidfjord – Hemnesberget
Ferje Hemnesberget – Leirvika
RV808 Lerivika – Indre Låvong
RV17 Indre Låvong – Tjøtta
Ferje Tjøtta – Vevelstad
RV17 Vevelstad – Anddalsvågen
Ferje Anndalsvågen – Horn
RV17 Horn – Brønnøysund
Distanse: 162 km + 3 ferger

Ankom med nattog til Mo i Rana klokken 05.45. Jeg var trøtt som bare det siden det ikke hadde blitt spesielt mye søvn på nattoget fra Trondheim. Sykkelen ble utlevert på perrongen. Jeg måtte sende sykkelen med gods siden det ikke var plass til sykler som vanlig reisebagasje. Dette triplet prisen på forsendelsen av sykkel. På stasjonen på Mo fikk jeg fylt opp vannflaskene mine i et av norges kanskje mest skummelt overvåkede offentlige toaletter. Deretter var jeg igang langs E6 tidlig en fredags morgen. Det var deilig å sette avgårde. Først 26 km sykling på E6 og deretter 14 km ut til Hemnesberget. Kjøpte frokost på konditori og traff de første sykkelturistene. Snakket også med en familie som skulle ut til Vega. Fikk tak i siste versjon av «Kystriksveien» på den lokale bensinstasjonen. Tok så ferge fra Hemnesberget over til Leirvik kl.9 og kunne fortsette syklingen på andre siden. Mer kuppert på denne siden. Det gikk i jevn flyt 56 km helt til Sandnessjøen, der jeg stanset og fikk handlet meg en pølse og litt brus. Veien videre fra Sandnessjøen og til Tjøtta, en distanse på 38 km, var nydelig lettsyklet. Tjøtta var en nydelig øy og minnet meg ganske mye om sanddynene i Nederland. Da jeg ankom Tjøtta måtte jeg vurdere om jeg skulle vente tre timer og ta ferje via Vega eller ta ferje til Vevelstad om 15 min og sykle et ekstra stykke. Jeg valgte det siste. På ferja møtte jeg to syklister fra Tønsberg, en fra Tangen og en fra Presterød. Neste sykkeletappe var akkuratt lang nok til at man ikke rakk neste ferje med sykkel. Den var mer tilpasset kjøretiden for biler. Syklistene fra Tønsberg tok syklene på bussen. Jeg angrer ikke på at jeg syklet strekningen på 15 km. Det var helt nydelig sykkelterreng. På Anddalsvågen ferjeleie måtte jeg vente en time før fergen dro til Horn. Jeg prøvde å holde meg i skyggen fordi jeg nå begynte å merke at jeg var blitt ganske solbrent. Til min overraskelse oppdaget jeg at syklister var helt gratis, bare bilister måtte betale. Ved ankomst Horn tråkket jeg på. Nå var det kun 13 km inn til Brønnøysund som var målet mitt denne dagen. Også dette helt nydelig flatt sykkelterreng. Jeg ankom kl. 1915 på kvelden ganske utslitt, fikk nudler av Khanh før jeg dro på fest for å finne Thanh, Thaya og Giao.

mo-bronnoy.png