Diplom/Hovedoppgave - Veileder: Kjetil Bø
Rapport: "Hybrid Systems for Face Recognition" [PDF]
Oppgavetekst: "Today there exist many well known techniques to try to recognize a face. Experiments done with implementations of different methods have shown that they have individual strengths and weaknesses. Hybrid systems try to combine the strengths and suppress the weaknesses of the different techniques either in a parallel or serial manner. The assignment is to evaluate the different techniques and consider different combinations of these."

Høsten 2002

Fordypningsprosjekt (SIF8092) - Veileder: Kjetil Bø
Rapport: "Face Recognition" [PDF]
Oppgavetekst: "Face recognition is an important task in different types of image understanding. The assignment consists of using image analysis methods combined with artificial intelligence to analyse a face and identify the person from an image database, independent of basis transformations. Face recognition gives many possibilities in among others access control and security."

Strukturelle Mønstergjenkjenningsmetoder (SIF80AI) - Faglærer: Richard E. Blake
Anvendelser: Bildeanalyse/datasyn. Metoder: Strukturelle basert enten på grafteoretiske tilnærmelser m/grafmatching (søkemetoder) eller på gramatiske tilnærmelser m/parsing (emnet SIF8066 Datasyn forutsettes).

Modellbasert Segmentering (SIF80BH) - Faglærer: Lars Aurdal
I dette miniemnet tar vi opp aktuelle problemstillinger innen bildesegmentering basert på modeller av objektene som skal segmenteres. Modellene kan være det eministiske (f.eks. beskrivelser av ulike segmenters innbyrdes vanlige posisjon), eller statistiske (f.eks. statistiske beskrivelser av segmenteres form). Eksempler vil bli hentet fra segmenteringsproblemer innen medisinsk bildebehandling, et felt der denne typen segmenteringsmetoder blir stadig viktigere.

Medisin for Ikke-Medisinere (MDMIM100) - Faglærer: Stig Arild Slørdal
Emnet tar for seg kroppens oppbygging og funksjon (anatomi/fysiologi) fra celle til organ og hva som er årsaken til en del vanlige sykdommer som hjerteinfarkt, kreft, kronisk obstruktiv lungelidelse og hjerneslag. Videre vil emnet ta for seg hvordan helsevesnet fungerer og hvordan pasienter blir utredet og behandlet når de oppsøker legen med symptomer. Det vil bli lagt vekt på hvordan teknologi anvendes. Etiske problemstillinger som kan oppstå knyttet til bruk av medisinsk teknologi og informatikk vil også bli diskutert.

Våren 2002

Nettintelligens og mobilitet (SIE5035) - Faglærer: Steinar Andresen
Innføring i utvalgte tjenestearkitekturer for tradisjonell og IP telefoni, herunder IN (Intelligente nett), H323 og SIP basert IP telefoni, “Network Management”, Aktive nett, Nomadisk kommunikasjon, UMTS (Universal Mobile Telecommunication System) og CTI (Computer Telephony Integration). Beskrivelse av mobilitetshåndtering og kontekst-sensitive tjenester. Realiseringseksempler for ulike tjenester basert på ulike tjenestearkitekturer. Diskusjon av nye verktøy/prinsipper (eks. WAP og XML) og hvordan de påvirker løsningene.

Eksperter i Team (SIF0101) - Landsbyhøvding: Rolf Henriksen
Rapporter: "Fisjonsbasert atomkraft, sikkert nok for Norge?" [PDF], "Gruppeprosessrapport" [PDF]
Studentene skal presenteres for en konkret, men noe åpen og uferdig problemstilling, som utgjør et tematisk prosjektområde. Oppgaven skal representere et aktuelt og realistisk problem som krever et svar, en løsning eller et produkt. Oppgaven skal gjerne ha eksternt eierskap. Oppgaven skal være av en slik art at den innebærer stor grad av tverrfaglighet, gjerne på tvers av fakultetsgrensene. Studentene vil bli tilordnet et tematisk prosjektområde som gir rom for flere tverrfaglige grupper og prosjektoppgaver. Det vil bli etablert flere slike tematiske prosjektområder. De enkelte områdene eller fellesarenaene for tverrfaglig prosjektarbeid koordineres av en vitenskapelig ansatt med faglig ansvar for virksomheten i sitt prosjektområde. Prosjektoppgaven forutsettes å kreve kunnskap fra studieretningene studentene i gruppene representerer. Emnet starter med et endags introduksjonskurs, deretter et bibliotekskurs i litteratursøk og et introduksjonskurs til IKT-hjelpemidler.

Avanserte Databasesystemer (SIF8022) - Faglærer: Svein-Olaf Hvasshovd
Modeller for databasesystemer, relasjonsmodellen, objektorienterte modeller og semantiske modeller. Realisering i systemer, objektorienterte databaser, hybrider (objektmodell og relasjonsmodell). Deduktive databaser, lagring og behandling av regler. Spørremetoder, statistiske og deduktive metoder for analyse av data (datamining). Semistrukturerte data, lagring av og spørrespråk for semistrukturerte data.

Datasyn (SIF8066) - Faglærer: Richard E. Blake
Bildebehandlingsmetoder for å støtte datasyn i 2D og 3D; strukturelle egenskaper; estimering av orientering; strukturelle/model-baserte metoder for datasyn; modeller; gjenkjenning; andre bildemodaliteter; SAR, varmebilder, avstandsbilder, stereosyn, multi-sensor fusjon; kombinasjon av informasjon; uttrekking av målinger; applikasjoner og eksempler; inspeksjon, navigasjon, plukk-og-putt.

Høsten 2001

Statistisk Bildeanalyse og Læring (SIF8068) - Faglærer: Jørn Hokland
Markovfeltmodeller for bilderestaurering, segmentering, kantdeteksjon, rekonstruksjon fra projeksjoner, og nervesystemer. Mønstergjenkjenning vha. nevrale nettverk. Vilkårlig-tall generatorer og simulert kjøling. Eksempler fra medisinsk bildediagnose og nevromodellering.

Kundestyrt Prosjekt (SIF8080) - Hovedveileder: Reidar Conradi, Kunde: Kjetil Aasarød (EDB ASA)
Rapport: "Quick Project Organizer (Qpro16)" [PDF]
Hver gruppe får en oppgave fra en kunde/oppdragsgiver somskal gjennomføres som et prosjekt. Alle faser ved gjennomføring av et IS/IT prosjekt skal dekkes: forstudie, kravspesifikasjon, konstruksjon, programmering og evaluering, men vekten skal legges på de tidlige fasene. Det er viktig at gruppene har god dialog med kunden. Det skal lages en prosjektrapport og holdes en avsluttende presentasjon og demonstrasjon av et kjørbart program med kunde og sensor til stede. Det er obligatorisk oppmøte til emnets oppstartsmøte som holdes tirsdag i semesterets 2. uke, til kurset i gruppedynamikk som avholdes over 2 dager tidlig i semesteret og til den ukentlige veiledningen. Manglende oppmøte kan medføre at studentene ikke får anledning til å ta emnet.

Teknologiledelse (SIS1070) - Faglærere: Bjørn Otto Elvenes, Finn Müller
Prosjektorganisering: Herunder strategisk bedriftsledelse og organisering av bedriftens samlede prosjektvirksomhet, prosjekttyper og organisasjonsmodeller for enkeltprosjekter, suksessfaktorer ved prosjektgjennomføring, organisering av prosjektets forhold til omgivelsene. Prosjektøkonomi: Styring av ressursbruk i samfunn og bedrift. Registrering og måling av ressursbruk og finansielle prestasjoner. Investeringsaktivitet og bedriftens strategi. Budsjettering av prosjektets kontantstrømmer: reelle og nominelle, før og etter skatt, totalkapital og egenkapital. Renteregning og modeller for lønnsomhetsvurdering. Kapitalkostnad og risiko. Følsomhetsanalyse, Monte Carlo simulering og beslutningsanalyse med beslutningstrær. Finansiering og lønnsomhet.

Våren 2001

Informasjonssikkerhet (SIE5040) - Faglærer: Tønnes Brekne
Generelle kunnskaper innen diskret matematikk, algebra og datakommunikasjon (tilsvarende f.eks emne SIF5015 Diskret matematikk og emne SIE5003 Kommunikasjon Tjenester og Nett).

Informasjonssystemer (SIF8035) - Faglærer: Arne Sølvberg
Bedriftsomfattende informasjonssystemer, prinsipper for utvikling av informasjonssystemer, organisering av store utviklingsprosjekter, utvikling av krav til datasystemer, konseptuell modellering av informasjon og arbeidsprosess, menneske maskin interaksjon og konstruksjon av brukergrensesnitt, installasjon og iverksettelse av informasjonssystemer, bruk av standardkomponenter og rammeverk, informasjonssystemets livssyklus og introduksjon til samhandlingsteknologi brukt i systemutvikling.

Distribuerte Systemer og Ytelsesvurdering (SIF8037) - Faglærere: ?, Peter Hughes
Emnet vil etablere definisjoner, prinsipper, rammeverk og arkitekturer for ulike typer distribuerte systemer - så vel åpen distribuert prosessering som distribuerte operativsystemer. En vil diskutere målsettinger og avveiingsspørsmål, gevinster og utfordringer, samt tjenester og protokoller. Emnet vil vektlegge systemspesifisering, kommunikasjon/koordinering og utviklingsverktøy. En vil fokusere på så vel transaksjonshåndtering og multimediaaspekter som sanntidsspørsmål og sikkerhetsaspekter. Viktige komponenter vil være klient-tjener arkitekturer, WWW-teknologi og distribuerte filsystemer. Viktige standarder/eksempler vil være OMG/CORBA, OSF/DCE, AMOEBA/MACH/CHORUS. Emnet vil videre gi en innføring i kvantitative metoder for konstruksjon, dimensjonering og analyse av distribuerte systemer. Dette vil inneholde ytelsesbetraktninger under systemutvikling og -drift; grunnleggende begreper, måleteknikker og verktøy; belastningskarakterisering; statiske, dynamiske og hierarkiske modeller; elementær kønettverksanalyse samt diskret hendelsessimulering.

Grafikk, Bildebehandling og Menneske-Maskin-Grensesnitt (SIF8039) - Faglærere: Torbjørn Hallgren, Richard E. Blake, Jørn Hokland, Dag Svanæs
Emnet vil omfatte representasjon og syntese av bilder, bildetransformasjoner, bildeforbedringer, strukturer og algoritmer for bildebehandling og grafikk, samt introduksjon til mønstergjenkjenning og virtuell virkelighet. Emnet vil videre omfatte introduksjon til prinsipper og praksis for konstruksjon av menneske-maskin grensesnitt med eksempler og case studier.

Høsten 2000

Datamaskinarkitektur og Operativsystemer (SIF8025) - Faglærere: Mads Nygård, Roger Midstraum
Emnet vil etablere definisjoner, prinsipper, rammeverk og arkitekturer for ulike typer operativsystemer. En vil diskutere målsettinger og avveiingsspørsmål, funksjoner og tjenester, samt strategier og organisering. Emnet vil vektlegge prosessorbruk, lagertildeling, styring av inn/utenheter, samt kommunikasjon mellom og koordinering av prosesser. En vil fokusere på så vel parallellitet og feilhåndtering som beskyttelse og sikkerhet. Viktige komponenter vil være virtuelt lager, filsystemer, nettverk og distribuert prosessering. Viktige eksempler vil være WINDOWS NT, UNIX SVR4 og SOLARIS 2X. Emnet vil videre gi en innføring i oppbygging og virkemåte samt konstruksjon av datamaskiner og liknende systemer. Det vil omfatte datamaskinsystemers ressursbehov og sammenkobling av komponenter. En vil bl.a. fokusere på alternative løsninger innen prosessorer, minne, buss, spesial-enheter og relevante teknologier. RAID. Introduksjon til parallelle datamaskiner, distribuerte systemer og innebygde (embedded) systemer.

Programmeringsspråk (SIF8028) - Faglærer: Øystein Nytrø
Introduksjon til funksjonelle og logiske språk. Syntaks. Syntaksanalyse. Oversettere. Tolkere. Semantikk. Imperative og objektorienterte språk. Sammenlikning av egenskaper i språk mht. trygghet, typing, analyserbarhet, kjøretidssystem, semantikk, anvendelsesområde og modularisering.

Kunnskapssystemer (SIF8031) - Faglærer: Tore Amble
Emnet gir en innføring i fagområdet kunstig intelligens med vekt på dets tverrfaglighet og potensiale for anvendelse innen industri, datateknikk og andre disipliner. Kunnskapsbaserte systemer benytter deklarativ representasjon av kunnskap og spesifikke resonneringsmetoder. Slike systemer brukes for eksempel til design, beslutningsstøtte, diagnose og planlegging. Emnet vil omfatte historie og anvendelser, predikatlogikk, strukturer og strategier for søkning i tilstandsrom, heuristisk søking, kontroll og implementasjon av tilstandsromsøking, kunnskapsintensiv problemløsning, resonnering med usikker og ufullstendig informasjon, kunnskapsrepresentasjon, naturlig språkforståelse, automatisert resonnering, maskinlæring (symbolbasert og konneksjonistbasert).

Våren 2000

Examen Philosophicum Modul 2 (EXS002)
Rapport: Elbiler
I første halvdel av semesteret gis det forelesningstilbud innenfor temaene: "Vår verden i utvikling", "Teknologi og vitenskap", "Kultur og mangfold", "Menneske og individ", "Demokrati, dialog og ledelse", "Miljø", "Etikk og politisk filosofi" og "Vitenskapelig argumentasjon". I andre halvdel av semesteret arbeider studentene med en prosjektoppgave innenfor ett av de ovennevnte temaene basert på obligatorisk og selvvalgt pensum. Studentene vil kunne velge prosjektoppgave fra et knippe faglærergitte problemstillinger innenfor det enkelte tema. Prosjektoppgaven skal leveres som et individuelt arbeid eller som et fellesarbeid for opp til tre stundeter. I arbeidet med prosjektoppgaven anbefales studentene å delta i og støtte seg til temaspesialiserte prosjektkollokvier ledet av viderekommende studenter (studentassistenter). Verken forelesninger eller prosjektkollokvier er obligatoriske, men anbefales for å bli kjent med stoffet, universitetet og medstudenter, og som støtte i skriving av prosjektoppgaven. Prosjektoppgaven er karakterbelagt og det gis ikke eksamen ut over denne. Se for øvrig eget hefte for emnet.

Kommunikasjon Tjenester og Nett (SIE5003) - Faglærer: Leif Arne Rønningen
Kommunikasjonskilder: Informasjonsteori, mediatyper, lyd/audio, bilder, grafikk og video, multimedia. Overføringsnett: Protokoller og tjenester, svitsjeprinsipper, ulike typer av nett. Teletjenestearkitektur: CORBA, WEB, navne-domener, e-mail, smarte nett.

Programmering (SIF8005) - Faglærer: ?
Objekter i et programsystem: variable, typer, abstrakte datatyper, klasser. Systemutviklingsprosessen: Krav, spesifikasjon, konstruksjon, implementasjon, testing, avlusing, bruk og vedlikehold. Algoritmer og datastrukturer. Grensesnitt mot mennesker og maskiner. Utviklingsverktøy og -metoder. Modularisering og gjenbruk. Dokumentasjon. Standard programvarebiblioteker. Språk: Java og et enkelt funksjonelt programmeringsspråk.

Logikk (SIF8015) - Faglærer: ?
Utsagnslogikk, bevissystem, kompletthet. Første ordens språk og strukturer, kompletthet og kompakthet, rekursive funksjoner og Turingmaskiner, avgjørbarhet og uavgjørbarhet. Peanoaritmetikk, Gødelnummerering og ufullstendighetsteoremet.

Systemutvikling (SIF8018) - Faglærer: Guttorm Sindre
Hva er et informasjonssystem? Livssyklusfaser som kundekontakt, forprosjekt, kontraktsforhandling, brukerkrav og analyse av slike, konstruksjon, implementasjon, testing, installasjon og opplæring, drift og vedlikehold. Egnede teknologier for disse fasene i form av teori, språk og representasjon for ulike informasjonsmodeller, og tilhørende metoder, teknikker og kommersielle utviklingsverktøy. Ulike paradigmer for systemutvikling og informasjonsmodellering vil bli behandlet, med spesiell vekt på objektorienterte metoder som f.eks Unified Modeling Language (UML). Prinsipper for prosjektgjennomføring og kvalitetessikring vil gjennomgås, inklusive programvaremetrikker.

Datamodellering og Databasesystemer (SIF8020) - Faglærer: Roger Midstraum
Grunnleggende innføring i datamodellering, med vekt på ER- og objektorienterte modeller. Relasjonsmodellen, relasjonsalgebra og SQL. Databasekonstruksjon. Normalisering som designteori for relasjonsdatabaser. Andre databasemodeller som nettverksdatabaser, objektorienterte databaser og objektrelasjons-databaser. Lagringsteknologier, filorganisering og aksess-strukturer. Databasehåndteringssystemer. Transaksjonsbegreper, samtidig utførelse og sikkerhet mot tap av data. Dataintegritet. Sikring mot misbruk og uautorisert tilgang.

Høsten 1999

Examen Philosophicum Modul 1 (EXH001) - Faglærer: ?
Det gis en fremstilling av filosofi- og vitenskapshistorie, hvor det dras linjer fra antikkens verdensbilde til diskusjoner i vårt århundre. Først presenteres antikkens verdensbilde: Det greske synet på natur som kosmos, det greske vitenskapssynet, synet på håndverk, teknikk og kunst samt på etikk og politikk - vekten legges spesielt på Aristoteles. Noen korte grunndrag i middelalderens filosofi. Det presenteres dernest ulike veier framover mot nytiden; fra et teleologisk til et mekanistisk verdensbilde; bruddet med den antikke geosentrisme (fra Kopernikus til Newton); fra en lukket verden til et uendelig univers; utviklingen av sentral-perspektivet i maleri og arkitektur; Descartes’ rasjonalisme, Humes empirisme og Kants transcendentalfilosofi (erkjennelsesteori og moralfilosofi); framveksten av en moderne kunstbetraktning (estetikk) og av moderne humanistiske vitenskaper; den darwinistiske revolusjonen; nyttefilosofi (utilitarianisme). Det gis også en systematisk presentasjon av en del grunnbegreper og tradisjoner i vitenskapsteori. Det gis en innføring i vitenskapsfilosofiske spørsmål både i tilknytning til naturvitenskap, humaniora og samfunnsvitenskap.

Algoritmer og Datastrukturer (SIF8010) - Faglærer: Arne Halaas, Bjørn Olstad
Metoder for å analysere effektiviteten av algoritmer, splitt- og hersk-teknikker og rekursive løsningsmetoder. Metoder for ordning, søking i og sortering av datamengder. Dynamisk programmering og grådighetsalgoritmer. Datastrukturer for etablering av grafer og nettverk, samt metoder for gjennomløping og leting. Algoritmer for å finne beste vei(er) og koplinger (matchinger), spenntrær, maksimal flyt i nettverk. Teori for problemkompleksitet, NP-harde og NP-komplette problemer, d.v.s. problemer der effektive løsningsmetoder ikke er funnet. Algoritmene uttrykkes mest mulig språkuavhengige.

Fysikk for Data (SIF4006) - Faglærer: Frode Mo
Svinge- og bølgelære: Harmonisk oscillator, resonans. Mekaniske bølger, akustiske bølger. Energi og effekt i bølger. Superponering og interferens. Termodynamikk: Temperatur, indre energi, arbeid og varme. Varmelærens hovedsetninger. Varme- og kjølemaskiner. Entropi. Varmetransport og diffusjon. Elektromagnetisme: Elektrisitet, magnetisme, elektriske kretser.