---

Fisking er genialt hvis man er oppe en sen kveld og har lite annet fornuftig å finne på. Om det er sommer eller vinter spiller egentlig ikke noen stor rolle, men kle deg gjerne etter forholdene. Og man behøver jo ikke å fiske selv. Man kan jo sitte rolig og titte ut over havet og fundere over livets mange mysterier. 

Denne fisketuren ble altså ikke noen vanlig fisketur ettersom et merkelig lys startet å blunke på himmelen. Noen lyd kunne imidlertid verken Amund eller jeg høre. Var dette fyrverkeri eller en UFO? Nææ ... det virket ikke akkuratt som noen smart forklaring. Nyskjerigge som vi var satte vi oss inn i bilen og begynnte å kjøre mot lysblinkene. Etterhvert kom drønnene. Først litt forsiktig, men så sterkere og sterkere. Dette må være et av de kraftigste tordenværene i Tønsbergs historie tenkte vi. Før vi ante ordet av det befant vi oss på Nøtterøy. Regnet hadde begynnt å fosse ned som om noen virkelig hadde skrudd kranene opp på vidt gap der oppe. Sikten begrenset seg raskt til noen få meter og hastigheten til minimal sneglefart. 

Da vi tilslutt kom til veiens ende på Tenvik var det noen flotte lyn vi kunne skue utover fjorden. Opptil flere på en gang med kraftige stammer som slikket bakken med sine mange hundre volt. Da en gammel sjøulk kom og fortalte oss at det hadde slått ned i brygga hans bare minutter tidligere var vi ganske fornøyde. Vi hadde funnet lynet. Det var sannelig godt at det ikke var lynet som fant oss den dagen.